FÅR IKKE UTTELLING: Legene ved Dr.Dropin påpeker at de gjør de samme oppgavene som mange fastleger og legevaktleger utfører, men at de ikke får uttelling i spesialistutdanningen for allmennmedisin slik som de ville ha fått dersom de hadde gjort den samme jobben et annet sted. 

Foto: Vidar Sandnes

– Får ikke spesialisering i allmennmedisin

– Vi ønsker å bidra. Særlig gitt at vi har en krise i allmennmedisin i Norge, hvor altfor få unge leger kommer inn i faget, sier lederen i Dr.Dropin. – De kan jo bare bli fastleger, svarer Spesialitetskomiteen. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Den nye spesialistforskriften

Trådte i kraft i 2017.Beskriver hvem som har ansvar for hva i gjennomføringenav spesialistutdanningenHelsedirektoratet skal fastsette læringsmål, godkjenne utdanningsvirksomheter og godkjenne ferdige spesialister etter endt utdanning. Legeforeningens spesialitetskomiteer skal gi faglige innspill.Det er kun norske kommuner som kan registrere seg som utdanningsvirksomheter for leger i spesialisering i allmennmedisin.Kilde: Lovdata/Helsedirektoratet

Lege Simen Høklie begynte å jobbe hos Dr. Dropin etter å ha vært ansatt som fastlege og fungerende kommuneoverlege i kombinert stilling i Sør-Trøndelag.

Høklie ønsker å spesialisere seg innen allmennmedisin. Men fordi han jobber for en privat legetjeneste, får han ikke uttelling i spesialistutdanningen for allmennmedisin. 

Tøffe økonomiske vilkår
– Som offentlig fastlege kjente jeg på utfordringene som jobben bar med seg, blant annet med tanke på arbeidstid kontra fritid, eget økonomisk ansvar og mangel på eksempelvis sykepenger.

Da han flyttet til Østlandet, tenkte han at Dr. Dropin var en spennende aktør som han ønsket å jobbe for.

– Det er en kjent utfordring at det er krevende å gå inn som fastlegevikar i Oslo. Det er ofte svært tøffe økonomiske vilkår og stor administrativ belastning.

Han synes det er synd at han ikke får uttelling for kompetansebyggingen i Dr. Dropin, når han har startet et løp i allmennmedisin og vil gå videre med dette.

– Jeg ønsker å fortsette spesialiseringen min på en arbeidsplass jeg trives i – og fortsatt få tellende utdanning. Det er viktig for meg å bli tatt på alvor og bli en best mulig lege

– Noen ganger føler jeg at når jeg ringer oppover til for eksempel overleger eller til vakthavende, opplever jeg en viss form for stigma når jeg sier hvor jeg ringer fra. Jeg kjenner litt på at jeg blir provosert fordi det ikke er slik jeg vil bli oppfattet. Jeg prøver å fremstå som grundig, faglig dyktig og bringe det jeg har lært fra fastlegeordningen videre inn her, og bli bedre. Jeg opplever at vi gjør mange ulike arbeidsoppgaver som fastlegene burde sette pris på dersom vi kunne avlaste dem mer når det allerede er så lange ventetider. Dette vil gagne alle.

Ansvar for å tilrettelegge
Daniel Sørli, lege og daglig leder i Dr. Dropin, sier at de opplever det som problematisk at legene ikke får spesialisert seg, selv om de gjennom sitt arbeid kvalifiserer til mange av læringsmålene i forskriften.

– Vi ønsker å bidra. Særlig gitt at vi har en krise i allmennmedisin i Norge, hvor altfor få unge leger kommer inn i faget. Veldig mange av dem som begynner å jobbe hos oss, går videre inn i det offentlige, enten som fastleger eller sykehusleger, og vi har lyst til å tilby dem den samme utdanningsmuligheten hos oss som det de kan få i det offentlige.

INTERESSE: Simen Høklie forteller at han har stor interesse for allmennfaget og ønsket å fortsette en karriere innen allmennmedisin, men under andre forutsetninger enn det offentlige kunne tilby.  Foto: Vidar Sandnes

Han påpeker at kommunene har ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister. Dette innebærer blant annet å bidra til helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten.

– Vi opplever at dette ikke etterleves i det hele tatt, og vi sliter med å forstå hvorfor. Helsedirektoratet bør vurdere hvorvidt ordningen fungerer hvis formålet er å utdanne flere leger innen allmennmedisin. 

–  Kunne støttet økonomisk
Sørli sier at med tanke på oppfølging av pasienter, utføres dette i noe mindre grad hos Dr. Dropin enn hos fastlegene.

–  Men fordi veldig mange pasienter også bruker oss som en vanlig fastlegetjeneste, er ikke dette premisset helt riktig.

Jeg ønsker å fortsette spesialiseringen min på en arbeidsplass jeg trives i Simen Høklie

Sørli forklarer at de kunne ha tilrettelagt for at legene fikk gjennomført så å si alle de praktiske læringsmålene og obligatoriske kursene hos Dr. Dropin. 

– I tillegg kan vi støtte den veiledede tjenesten med en spesialist i allmennmedisin som veileder. Det kunne vi også ha gått inn og støttet økonomisk. Dette er et tilbud som vi har sendt til flere kommuner, og lagt frem at vi er villig til å stille opp med. 

–  Et springbrett inn i et av de viktigste fagene
Ifølge Sørli har de foreslått for flere kommuner at de kan opprette kombinerte stillinger hvor legene jobber femti prosent hos Dr. Dropin og femti prosent som fastlege i kommunen.

– Hvor vi fortsatt stiller den samme økonomiske sikkerheten rundt veiledning og etterutdanningen, men dette har ingen vært interessert i å møte oss på, eller ta en avgjørelse på.

DYRT: Daniel Sørli påpeker at alle unge leger som jobber i allmennmedisin, vet godt at det er dyrt å betale for kursene selv. Han sier at det er noe de kunne hjulpet til med å gjennomføre for legene og finansiert på en god måte.  Foto: Vidar Sandnes

– Når vi vet at nesten alle kommer til å gå videre inn i det offentlige etterpå – hvorfor ikke bruke oss som et springbrett inn i et av de viktigste fagene i medisinen?

Sørli bekrefter at det er deler av et komplett utdanningsløp i allmennmedisin som Dr. Dropin ikke nødvendigvis oppfyller i dag.

– Blant annet er langtidsoppfølging av sykmeldte noe vi ikke gjør i veldig stor grad hos oss. Men dersom det er disse få kravene vi mangler som de ønsker at vi skulle oppfylle, ja da hadde vi helt fint klart å finne en måte å løse det på. Det er bare å stille krav, så skal vi møte dem.

– Mer som en legevakt
Hans Høvik er fastlege og leder i Legeforeningens spesialitetskomite i allmennmedisin. Han påpeker at oppfølging av pasienter over tid er svært viktig når det gjelder spesialiseringsutdanning innen allmennmedisin.

– Det sentrale i fastlegeordningen er at man har en lege som følger pasienter og familier over flere år. At man har en lege man blir kjent med og som kan følge opp kroniske tilstander.

Høvik understreker at leger hos Dr. Dropin mangler denne erfaringen.

– Det er mer som en legevakt. Man oppsøker dem hvis man har et enkelt helseproblem, hvor det blir undersøkt og behandlet. Så er det ingen oppfølging videre, da må man gå til fastlegen. Det er denne kontinuiteten i oppfølging som er så viktig i allmennmedisin og fastlegeordningen, og den mangler helt. Man kan ikke få en fullverdig spesialisering i allmennmedisin ved å jobbe i Dr. Dropin.

– De kan jo bare bli fastleger
For Høvik er løsningen for disse legene tydelig.

– Alternativet for disse legene er at de blir fastleger. Det er mange ledige stillinger i Norge, og disse legene kan jo bare bli fastleger. Da går de nærmest rett inn i spesialisering i allmennmedisin og får erfaring.

Han trekker frem andre arbeidsoppgaver som han hevder at Dr. Dropin ikke utfører.

– Oppfølging med tanke på trygdesaker, sykmeldinger og støtteordninger som vi fastleger jobber mye med. Det er viktig at man blir god på akkurat de tingene.

Høvik er klar på hva han ville ha gjort dersom han var ung lege i dag.

– Den enkelte lege kan søke til å bli fastlege. Men kommunene har tydeligvis ikke hatt interesse av å ha avtale med firmaet Dr. Dropin. Hvis jeg var ung lege nå og jobbet hos Dr. Dropin og ville bli lege i spesialisering, ville jeg ha søkt fastlegejobb i kommunen. 

Han påpeker at når det er fastlegemangel, er det behov for at leger søker seg til fastlegestillinger.

– Man har ikke behov for noe avtale med Dr. Dropin. Kommunen er ikke interessert i et privat helsetilbud som er helt på siden, og som kommunen ikke har noen styring med.

– Læringsarenaer ved private legetjenester dekker ikke behovet for spesialisering, slik vi ser det, sier kommuneoverlegen i Asker.

– Ikke behov for ytterligere læringsarenaer

Asker, Trondheim, Lillestrøm og Oslo kommune viser til svært stor arbeidsbelastning under pandemien og at de har vært nødt til å prioritere dette arbeidet fremfor å vurdere eventuelle samarbeid med private aktører. 

Kommuneoverlege Meera Grepp i Asker sier at kommunen skal sikre at læringsarenaer kan tilby nødvendige læringsaktiviteter og at det krever en åpen, uselektert allmennpraksis. 

Dette er ikke tilfelle i helprivate tjenester, sier hun. De har ikke behov for ytterligere læringsarenaer og har heller ikke mangel på fastleger, forklarer hun. 

Kommuneoverlege i Bergen, Trond Egil Hansen, hevder at så lenge Dr. Dropin ikke ivaretar pasienter som har behov for A- og B-preparater, og kun sykmelder i korte perioder, kan det ikke regnes som åpen uselektert praksis. 

Trondheim kommune viser til at eksterne aktører er best tjent med at kommunen lager seg rutiner og skaffer seg erfaring med forløpet før de kobles på. 

–  Vi har dårlig erfaring med 50/50-deling på leger mellom enheter mens de er i forløp. Vi ser helst at de er til stede hundre prosent i kortere perioder, fremfor oppdelt, sier enhetsleder Hilde Myhre. 

Hun påpeker at de ikke er negative til samarbeid, men at de må prioritere legene de har individuell avtale med, samt kommunalt tilsatte leger.

Lillestrøm kommune har allerede gjennomført to møter med Dr. Dropin og kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen om at de har vært avvisende eller ikke besvart deres henvendelser.

Oslo kommune har det siste året konsentrert sin innsats rundt å få på plass organisering av egen enhet for legespesialisering. 

Kommuneoverlege Synne Marie Schou Øhrberg sier at å inngå avtaler med virksomheter som ikke er registrert utdanningsmyndighet som regel bare vil være aktuelt dersom kommunen ikke har egnede læringsarenaer selv for å oppnå bestemte læringsmål.

Powered by Labrador CMS