TILGJENGELIG I NORGE: Lungekreftpasienter med HER2-mutasjon i Norge kan få HER2-rettet behandling gjennom studien IMPRESS som Åslaug Helland ved OUS (på bildet) leder. 

Foto: Vidar Sandnes

Nye funn om HER2-terapi mot lungekreft

En fase 2-studie publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine lørdag, viser at en undergruppe av lungekreftpasienter kan ha nytte av HER2-terapi.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Rettelse 20.09.21: I første versjon av denne saken sto det at HER2 er en genmutasjon. Det er ikke korrekt. HER2 er et gen.

ESMO (Dagens Medisin): HER2-målrettede terapier er vanlig innen brystkreft, men er så langt ikke benyttet mot ikke-småcellet lungekreft.

Lørdag ettermiddag ble forskningsresultater fra DESTINY-LUNG01 publisert i det velrenommerte tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Funnene ble samtidig presentert på årets europeiske kreftkongress ESMO 2021.

Studien er en multisenter-studie som inkluderer 91 pasienter, som har fått legemiddelet trastuzumab deruxtecan.

– Dette er veldig spennende, sier overlege og professor Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO).

55 prosent-respons
HER2 er et gen som påvises gjennom vevsprøver av kreftsvulster.

Forskningsdataene viser at 55 prosent av pasientene fikk en sentralt bekreftet objektiv respons, etter en median oppfølgingstid på 13,1 måneder.

Median progresjonsfri overlevelse var 8,2 måneder.

– En responsrate på over 50 prosent er et veldig godt resultat, så dette er lovende, kommenterer Helland.

– Dette betyr at en del lungekreftpasienter kan få effektiv behandling. Studien viser også effekt i undergrupper – og det er veldig godt nytt.

Den spesifikke genmutasjonen forekommer hos to til tre prosent av pasientene med ikke-småcellet lungekreft. Helland anslår at dette kan gjelde rundt 50 pasienter årlig.

– Det er ikke så mange pasienter til sammen, men det er godt nytt for dem det gjelder.

Alvorlig bivirkning
43 prosent av pasientene opplevde grad 3 eller høyere «adverse events», ifølge artikkelen.

I overkant av én av fire pasienter utviklet pneumonitt, hvorav to pasienter døde.

– Det var en del som fikk denne bivirkningen, men det var få som utviklet den veldig alvorlige varianten. Det er viktig å være klar over dette slik at man kan starte behandling av pneumonitt hvis det oppstår, sier Helland.

Inkludert i norsk studie
Det nasjonale forskningsprosjektet IMPRESS som ble startet opp i vår og ledes av overlege Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus (OUS), har en HER2-hemmer i repertoaret.

I IMPRESS benyttes allerede godkjente medikamenter utenfor indikasjon. Kreftpasienter som ikke har hatt nytte av standardbehandling kan henvises til å få gjennomført en omfattende genanalyse. Basert på funnene vurderes det om tilgjengelig kunnskap tilsier at pasienten vil ha nytte av en behandling som er tilgjengelig i studien.

Helland har tidligere opplyst at HER2-forandringer vil benyttes som mål for lungekreftbehandling i studien. Dette er et annet medikament enn det som er benyttet i studien som nå er lagt frem.

– Ser ut til å ha nytte
Studielederen forteller at hun vet at minst én pasient har fått slik behandling.

– Vedkommende så ut til å ha nytte av behandlingen ved første evaluering, noe som jo stemmer overens med denne studien, sier Helland og legger til:

– Denne typen mutasjon forekommer også innen magekreft og tarmkreft, så dette kan jo kanskje også vise seg å være nyttig for flere pasienter.

Powered by Labrador CMS