Akupunkturmodeller, utdanning – og autorisasjon
Ved å tilrettelegge akupunkturutdanningen i lys av en biomedisinsk modell for helsepersonell, vil man unngå hele autorisasjonsprosessen.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Oddveig Birkeflet, utdannet akupunktør og sykepleier med ph.d. fra Institutt for helse og samfunn ved UiO, og er utdannet akupunktør
JEG VISER til Mona Solbergs kronikk i Dagens Medisin, under tittelen «Er det greit at udokumentert behandling legitimeres, mens dokumenterbar behandling straffes?»
Hun argumenterer for at akupunktører skal autoriseres, og viser til at alternativ behandling i mange tilfeller har dokumenterbar effekt.
37 prosent av norske sykehus benytter akupunktur, og akupunktur anbefales for en rekke lidelser. Solberg siterer Jill Hervik og Trine Stub, som hevder at «Det er ingen ting eksotisk med akupunktur, og det er en klar biomedisinsk forklaringsmodell».
TO MODELLER. Det fremgår ikke tydelig i kronikken at den jamfører to forskjellige typer akupunktur.
Det er ikke sikkert at resultater som er basert på en annen vitenskapsmodell og en annen verdensforståelse, kan overføres direkte til tradisjonell kinesisk medisin
Den ikke-eksotiske modellen, som benyttes i norske sykehus, er forankret i en biomedisinsk forklaringsmodell. Denne modellen gjør det mulig å forske på akupunktur innenfor det medisinske domenet. En biomedisinsk hypotese om at akupunktur kan påvirke endringer i blodverdier, kan måles.
DIAGNOSESTYRT BEHANDLING. De ikke-autoriserte akupunktørene benytter akupunktur forankret i tradisjonell kinesisk medisin (TKM). TKM forstår at sykdom skyldes ubalanse i energier (Qi, Yin og Yang). Det finnes ikke målbare parametere på energiene, som har religiøst opphav. Diagnosen settes på bakgrunn av akupunktørens oppfatning og fortolkning av pasientens symptomer og tegn.
Forskning viser at akupunktører ikke er enige om diagnosen til samme pasient. Diagnosen styrer behandlingen, og følgelig blir behandlingen tilfeldig avhengig av akupunktøren. Effektstudier forankret i fagets egen TKM-teori, vil derfor preges av at både diagnosen og behandlingen er tilfeldig.
TILRETTELEGGING. TKM-akupunktører underbygger sitt fag ved å henvise til forskningsresultater som er gjort innenfor det medisinske domenet. Det er ikke sikkert at resultater som er basert på en annen vitenskapsmodell og en annen verdensforståelse, kan overføres direkte til TKM.
Ved å tilrettelegge akupunkturutdanningen i lys av en biomedisinsk modell, for helsepersonell, vil man unngå hele autorisasjonsprosessen.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 14-utgaven/2021
