Inkluderer personer med ruslidelser i jobbprosjekt

Tanken er enkelt og greit å forske på jobb som helsefremmende tiltak i seg selv, og nylig fikk teamet besøk av Bent Høie på Gaustad under en presentasjon av de foreløpige resultatene.

Metoden som benyttes heter IPS (individuell jobbstøtte), som beskrives som en internasjonalt anerkjent metode for å hjelpe folk med psykoselidelser å komme i ordinært, lønnet arbeid. 

Svært lovende resultater

IPS har blitt benyttet også overfor andre pasientgrupper i psykisk helsevern, og nå undersøkes det om resultatene lett kan overføres til rusfeltet.

Eline Borger Rognli, forsker ved seksjon for rus- og avhengighetsforskning (RusForsk) og prosjektleder for «Hekta på jobb», mener dette kan være veien å gå også på rusfeltet.

– Årsaken til dette studiet kom av min kliniske bakgrunn og med de manglene jeg mener det er i spesialisthelsetjenesten, nettopp dette tomrommet vi ikke klarer å fylle. Da jeg hørte om IPS for første gang i forbindelse med psykose, så tenkte jeg umiddelbart «åh, finnes dette også for rus?». Så sjekket jeg litteraturen internasjonalt, og det var minimalt. Da tenkte jeg at vi måtte gjøre et forskningsprosjekt, for jeg tenkte at dette kunne funke bra også på rus, forteller Rognli til Dagens Medisin.

Og legger til:

– Forskningsmessig blir spørsmålet er om dette er pasienter som ville kommet ut i jobb uansett, fordi de er så motiverte for det? Det får vi svaret på gjennom en randomisert kontrollert studie.

Rognli forteller videre at veien fra teori til praksis gikk hurtig, og at det virkelig tok fort da prosjektet fikk innvilget innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst. Dette gjorde det mulig å rigge prosjektet ordentlig.

Så begynte snøballen å rulle, og det tok virkelig fart da vi fikk innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst. Da kunne vi rigge prosjektet skikkelig.

Rognli har som psykologspesialist jobbet klinisk med heroinavhengige over flere år, og har tidligere vært klar på hvor viktig det er å erstatte rusen med noe meningsfylt. Det handler om å gi pasientene en grunn til å stå opp om morgenen, og at pasientene har en mening og innhold i hverdagen.

FORNØYD: Jeg tror og håper at om noen år så tenker vi at arbeid er en helt naturlig del av behandlingen, både i rus og psykisk helse, sa Helse- og omsorgsministeren. Foto: Anders Zerener

Og akkurat der kan IPS vise seg å være helt avgjørende.

Prosessen er også enkel: første skritt er å gjøre pasienten til en kandidat, ved å styrke arbeidshåp og mestringstro. Så kartlegger teamet ønskene og mulighetene, før de etablerer kontakt med potensielle arbeidsgivere.

Videre følger kartlegging av arbeidsplassen, slik at pasienten (kandidaten) forstår arbeidsoppgavene som venter. Deretter er det tilrettelegging og opplæring på arbeidsplassen, og hele veien følger det individuell oppfølging av både kandidat og arbeidsgiver.

– En viktig ting med IPS er at man er så opptatt av kandidatens preferanser, nettopp fordi man skal kunne stå i jobben. Det handler ikke bare om at det finnes en ledig stilling på et lager, men heller hva er det pasienten ønsker å jobbe med? Vil hen bli pilot? Kanskje vi ikke helt kommer dit, men hva er det viktige da? Kanskje vi kan finne en annen type jobb på en flyplass? Vi skal se hvor langt vi kommer, og så justerer vi målene underveis. Det er viktig at pasienten trives og ønsker å bli i over tid.

Samarbeidet med arbeidsgiver er viktig. Jobbspesialsteiene er i kontakt hele veien, og det er helt åpent for pasienten hvorvidt de ønsker å være åpen om sin bakgrunn. Noen ønsker å starte med blanke ark, og da holder jobbspesialistene seg i bakgrunnen.

– God helse handler om å mestre eget liv

Rognli understreker at det ofte viser seg gunstig å ha med jobbspesialistene helt inn, og at prosessen med et eventuelt tilbakefall da blir lettere å håndtere.

– Da kan jobbspesialisten ta en prat med arbeidsgiver for å forklare situasjonen, og vi har sett veldig mye god dialog med arbeidsgiverne.

– Det jobbspesialistene våre forteller er at de har mange veldig gode samarbeid med arbeidsgivere som ønsker å bidra. Vi opplever mye toleranse og varme fra arbeidsgiverne vi samarbeider med, og når vi spiller med åpne kort så er det mye enklere å håndtere eventuelle ting som dukker opp underveis.

På presentasjonen deltok også Bent Høie, som var tydelig engasjert i tematikken – og stilte flere oppfølgingsspørsmål til teamet underveis i seansen.

Til Dagens Medisin forteller Helse- og omsorgsministeren at det så langt ikke er noe som tyder på at noe som har fungert så bra i psykisk helse, ikke kan fungere like bra på rusfeltet.

– Dette er utrolig viktig. Vi har satset mye på IPS i psykisk helse, men vi har en grunnleggende tro på at arbeid kan fungere som en behandling på rusområdet også. Det er også derfor Helse Sør-Øst har fått dette oppdraget. Pasientene får gleden av dette, og når vi ser det i en randomisert studie, med de kvalitetskravene det krever, gir et veldig godt bilde av at dette fungerer.

– Vi vet også at god helse handler om å mestre sitt eget liv, og da vet vi at arbeid og aktivitet er helt avgjørende. Jeg tror og håper at om noen år så tenker vi at arbeid er en helt naturlig del av behandlingen, både i rus og psykisk helse. Derfor må vi få dette mer integrert, også samarbeidet mellom helse og NAV.