Tillit eller frykt i psykisk helsevern?

Pasienter må ikke bli styrt inn i et behandlingsformat som er førende av personlige holdninger eller ideologi, og som pasienten ikke vet om.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Rolf Birketvedt

Innlegg: Rolf Birketvedt, etterlatt ved selvmord

«JEG HAR IKKE tillit til noen i helsetjenesten mer», sa min yngste sønn. Deretter døde han – et selvmord. Det var behandling preget av ideologi, slik jeg oppfatter det. Allerede i 2009 ble det satt en tentativ diagnose, bipolar lidelse. På tross av forespørsler ble han ikke utredet for denne lidelsen. «Vi er ikke så opptatt av diagnoser her», var svaret.

Dersom en pasient på nøytralt grunnlag bestemmer seg for medisinfri behandling, er det en rettighet. Hvis en institusjon eller en behandler – av ideologiske grunner – ikke anbefaler livsviktige medikamenter, er det en risiko. Likeså er det risikabelt ikke å ta hensyn til diagnose, foreta utredning og stille diagnose, spesielt ved mistanke om alvorlige psykiske tilstander.

IDEOLOGISK OPPHAV. Jeg er lokal styreleder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk, LPP Asker, men undertegner på vegne av meg selv. Årsaken er at LPP var med i Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud.

Hvis en institusjon eller en behandler – av ideologiske grunner – ikke anbefaler livsviktige medikamenter, er det en risiko

Ideologien bak medisinfrie tilbud oppfatter jeg som ganske lik det min sønn ble utsatt for. Jeg har blitt kritisk. Jeg har tidligere omtalt denne ideologien i Dagens Medisin.

- Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud var et brukeropprør, hevder psykologspesialist Anders Skuterud i en kronikk i Psykologtidsskriftet. Jeg hevder at Fellesaksjonen i stedet var kontroversielle krefter i organisasjoner med ideologisk opphav fra blant annet kjente fagpersoner, som professor Peter Kinderman, journalist Robert Whitaker, professor Peter Gøtzsche og psykiater Peter Breggin. Sistnevnte har tidligere erkjent seg som scientolog, men senere avvist dette. Alle de nevnte blir benyttet i scientologikirkens budskap gjennom frontorganisasjonen CCHR. Avdøde psykiater Thomas Szasz var en av grunnleggerne og opinionsdannerne i CCHR.

DRIVKREFTENE. Den prisbelønte journalisten Jess McAllen omtaler sammenhenger med flere av ovenstående fagpersoner og ideologi opp mot scientologi i artikkelen «The Anti-Antidepressant Syndicate».

Jeg mener at det som beskrives i artikkelen, er opphavet til ideologien i «medisinfrie tilbud og har historikk fra 1970 1960-tallet. Jeg undres over at CCHR ikke har bidratt i demokratiske debatter og aksjonen for medisinfrie tilbud?

Organisasjoner som We Shall Overcome (WSO) og Hvite Ørn var to av drivkreftene i Fellesaksjonen. Man argumenterer autonomi og menneskerettigheter opp mot metoder som lobotomering, elektrosjokk og tvang. Med kraftigere virkemidler har CCHR et eget museum for å vise at psykiatrien dreper mennesker. WSO omtaler flere av ovenstående fagpersoner i sine tidsskrifter. 

UTDATERTE TEORIER? Ole Andreas Underland ble i 2013 kontaktet av Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud. På oppfordring startet han Hurdalsjøen Recoverysenter, et medisinfritt tiltak. Recovery-behandlingen ved senteret er basert på teoriene til sosiologen Aaron Antonovsky (1923–1994). 1970-tallsteoriene dreier seg om at pasienten tar styring og makt over faktorer som kan bygge opp evne til å håndtere, eventuelt helbrede psykiske tilstander. Altså: Pasienten skal ta ansvar og motiveres til egen endringsprosess.

Det samme skjedde med min sønn da jeg varslet suicidfare. Jeg ble fortalt at han nå ville komme i endring. Han avsluttet i stedet sitt liv. Dette er teorier som er utgått på dato og kan være beheftet med risiko. Innovasjon er det ikke.

25 år gamle «Lene», en tidligere pasient ved Hurdalsjøen Recoverysenter, forteller sin sterke historie til magasinet Psykisk Helse. Pasienter opplevde frykt for å bli kastet ut fordi andre hadde blitt det, forteller hun. Det var minimal oppfølging ved nedtrapping av medisiner. Hjelp fra psykolog skal ha vart i 15–20 minutter annenhver uke. Det fortelles at ansatte uten fagutdanning stigmatiserte pasientene med nedlatende holdninger og himlet med øynene. Hun skal ha blitt antastet av en mannlig pasient, men ble fortalt at hun selv måtte sette grenser. Hun ble kastet ut på dagen, løp inn i skogen og krøp under en hytte, deretter krevd tvangsinnlagt, men ble hentet av sin mor.

BEHANDLINGSFORMATET. NRK gir oss litt innsikt i behandlingen ved senteret i «Helene sjekker inn». I en gruppeterapitime sier lederen: «Vi skal snakke om stigma». Deretter forteller enkelte pasienter om følelsen av stigmatisering.

Hva er dette godt for? Er det for å skape en oppfatning om at dine omgivelser stigmatiser deg, men ikke her hos oss?

Utpå kvelden kommer pasientene en etter en for utlevering av medisiner i et «medisinfritt tilbud». Ved nedtrapping blir en annen pasient forberedt på mulig tvangsbehandling.

Jeg konkluderer med at behandlingstilbudet ved Hurdalsjøen Recoverysenter burde kalles noe annet enn «medisinfritt tilbud». Det viktigste er at pasienter ikke blir styrt inn i et behandlingsformat som er førende av personlige holdninger eller ideologi, og som pasienten ikke vet om.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er lokal styreleder i Landsforeningen for Pårørende (LPP) innen Psykisk, LPP Asker. Han presiserer at synspunktene i denne artikkelen er hans egne, fremmet som privatperson.

Powered by Labrador CMS