– Problemet er at det ikke finnes krav til kompetanse for kosmetisk behandling

Karim Sayed, styreleder i Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (NORFEM) sier han forstår at NFA og Tannlegeforeningen ikke ønsker at helsepersonell som ikke har kompetanse innen kosmetisk behandling utfører denne type behandling.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

KOMPETANSE: – Det er helt nødvendig at helsepersonell som utfører kosmetisk behandling har kompetansen som kreves for å drive med det, sier Karim Sayed. Foto: Privat

Dagens Medisin har tidligere omtalt Norsk forening for allmennmedisin (NFA) og Den norske tannlegeforeningens policydokument for kosmetisk behandling i allmennmedisin og odontologi.

– Vi ser en økende grad av virksomheter som tilbyr dette og retter seg inn mot kosmetisk behandling. Med dette dokumentet ønsker vi å være tydelige på hva våre to foreninger mener, uttalte Marte Kvittum Tangen, leder av NFA da.

Karim Sayed, styreleder NORFEM og lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Fakultet for Helse og sosialvitenskap, sier det er forståelig.

– Grunnpilar for dette (kosmetisk behandling red.anm) er kompetanse, og det er veldig forståelig at NFA og Tannlegeforeningen ikke ønsker at helsepersonell som ikke har denne kompetansen utfører denne type behandling. Problemet er at det ikke finnes krav til hva slags kompetanse man skal inneha.

– Men allmennleger har gode forutsetninger for å lære faget, vil jeg si.

Sayed sier at trenden i andre land er at estetisk medisin blir en egen spesialitet.

– Dette har for eksempel skjedd i Nederland. I Norge er det ikke en egen spesialitet, og dermed utføres det per i dag av leger, sykepleiere og enkelte tannleger med forskjellig type faglig bakgrunn.

– Den etiske siden ved kosmetisk behandling er viktig. Det er helt nødvendig at helsepersonell som utfører kosmetisk behandling har kompetansen som kreves for å drive med det.

– En litt snever oppfatning

I NFA og Tannlegeforeningens policydokument står det at «Der enkeltstudier eventuelt viser en kortvarig helsegevinst, må resultatene tolkes i lys av det følgende: Først er kosmetisk behandling med på å høyne idealene som skaper misnøye med utseende, for deretter å avhjelpe denne misnøyen

Marte Kvittum Tangen uttalte om det at:

– Vi mener den dokumenterte effekten ikke er en helseeffekt, men heller en holdning.

– Å vise til helseeffekt som kommer av å dempe misnøye med eget utseende og eventuell angst og depresjon som kommer av det er misvisende. Dette handler om forventninger og normer som samfunnet har, uttalte Kvittum Tangen.

– Hva sier du til det Sayed?

– Jeg vil si det er en litt snever oppfatning. Det er selvfølgelig forventninger og normer i samfunnet, det kan vi ikke se bort fra. Og det er ingen tvil om at det ikke er nok studier på dette området. Men man må huske på dette er et relativt nytt fagfelt.

– Studier bør være placebo-kontrollerte og dobbel-blindede, og behandlingsmetodene innenfor fagfeltet gjør at det er utfordrende å designe slike studier.  Men dette er det stort fokus på i fagfeltet og flere og større studier vil komme.

– Økt livskvalitet er viktig

Sayed sier det innenfor medisin er flere felt hvor man hjelper det som betegnes som friske mennesker.

– IVF (prøverørsbefruktning) for personer som ønsker barn, men som er alene for eksempel. Det er flere typer behandling som utføres på friske som bidrar til økt livskvalitet, og det er viktig.

Sayed sier NORFEM er helt enig i det Marte Kvittum Tangen og Camilla Hansen Steinum sier om å ikke bidra til unaturlige idealer.

– Det ønsker ikke vi heller å bidra til. Spesielt når det gjelder unge mennesker og markedsføring av det. Nettopp derfor foreslo vi en aldersgrense på 21 år for kosmetisk behandling i vårt høringsinnspill til lovendringsforslaget.

NORFEM sitt høringssvar og andre høringssvar til lovendringsforslaget kan leses her.

– Og blant våre medlemmer var det ingen som var negative til den aldersgrensen.

Sayed sier at blant deres medlemmer er det få som behandler unge personer.

– De aller fleste behandler godt voksne mennesker i 30-40 årene og oppover.

– Og dette tror jeg er noe av diskrepansen mellom hva folk tror kosmetisk behandling er og hva som er virkeligheten. De aller fleste som får behandling er godt voksne mennesker med et problem, ting som har plaget mennesker i alle år og ikke noe nytt skapt av nye normer i et samfunn. For eksempel ønsker mange å se opplagte ut. Dette tror jeg ikke er noe nytt.

– Et stort ansvar

Camilla Hansen Steinum uttalte at de ser at det er flere unge som drar til utlandet for kosmetisk behandling.

– Dette er i utgangspunktet friske mennesker som får utført behandling som ikke er nødvendig og på sikt kan skape problemer og ytterligere behandlingsbehov, uttalte Hansen Steinum.

– Som Hansen Steinum peker på, komplikasjonsfaren er viktig. Det hviler et ekstra stort ansvar på utøvere av estetisk medisin om å ikke utføre behandlinger som kan gi komplikasjoner.

– Derfor synes jeg dette blir litt unyansert, og jeg er enig i at det tillegges kosmetiske behandlere meninger vi ikke har. Vi er enig i mye av det som står i dokumentet og vi er både enige og glade for lovendringsforslaget og har i vårt høringssvar bedt om vesentlig strengere krav enn det myndighetene har foreslått.

– Som sagt så kom vi med innspill hvor vi etterspurte strengere aldersgrense og krav til høy kompetanse. Det må være spesialisert kompetanse for kosmetisk behandlere, og unge skal beskyttes.

Powered by Labrador CMS