FELLES-FRONT: – Med dette dokumentet ønsker vi å være tydelige på hva våre to foreninger mener, sier Marte Kvittum Tangen, leder av NFA (t.v). Camilla Hansen Steinum, president for Den norske tannlegeforening til høyre i bildet. Foto: Vidar Sandnes/Tannlegeforeningen

Foto:

NFA og Tannlegeforeningen har laget policydokument for kosmetisk behandling

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) og Den norske tannlegeforening har gått sammen og laget et policydokument for kosmetisk behandling i allmennmedisin og odontologi.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

«Kosmetisk behandling, uten medisinsk eller odontologisk indikasjon, er ikke forenlig med god, profesjonell praksis og bør ikke tilbys av allmennleger eller tannleger», slik åpner policydokumentet som kan leses her.

– Dette er et tema som er mye diskutert, og det er ulike holdninger både hos tannleger og hos allmennleger, sier Marte Kvittum Tangen, leder av NFA.

– Viser en felles front

– Vi ser en økende grad av virksomheter som tilbyr dette og retter seg inn mot kosmetisk behandling. Med dette dokumentet ønsker vi å være tydelige på hva våre to foreninger mener, sier Kvittum Tangen.

– Bakgrunnen for samarbeidet med NFA er at det er viktig at vi som helsepersonell står samlet og viser en felles front, sier Camilla Hansen Steinum, president for Den norske tannlegeforening.

Hansen Steinum sier at kosmetisk behandling er noe tannlegeforeningen også har vært opptatt av i lengre tid.

– Vi ser at det kommer stadig nye behandlinger, og at det er et økt fokus rundt denne type behandling- særlig på sosiale medier.

– Som helseprofesjon er det viktig å ha et bevisst forhold til hva det er vi tilbyr.

– Vi ser at det er flere unge som reiser til utlandet for å få behandling for eksempel med kroner (porselenstenner). Dette er i utgangspunktet friske mennesker som får utført behandling som ikke er nødvendig og på sikt kan skape problemer og ytterligere behandlingsbehov. Ved å deretter vise dette frem i sosiale medier så kan det være med på å skape et behov, særlig hos barn og unge, sier Steinum.

– Fornøyd med at det foreligger lovendringsforslag

Kvittum Tangen sier det har vært en faglig diskusjon som har gått over flere år.

– Tema griper inn i etiske regler for både tannleger og allmennleger. Forbrukertilsynet har vært involvert i saker som gjelder markedsføring av slik praksis.

– Vi er veldig fornøyde med at det nå også foreligger et lovendringsforslag for regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. Dette skal behandles av Helse- og Omsorgskomiteen i løpet av høsten.

– Dere skriver i dokumentet at lege eller tannlege som tilbyr dette implisitt sier at utseende til mennesket, slik det er, ikke er godt nok. Tillegger dere ikke da leger og tannleger som tilbyr dette meninger ved å skrive det?

– Jeg er enig i det. Vi har tenkt en del på den formuleringen. Men det er det vi mener, at ved å tilby dette bidrar dem til å endre samfunnets oppfattelse om hvordan utseende bør være og vi er bekymret for skadevirkningen ved å endre idealer og normalitetsbegrep, sier Kvittum Tangen.

– Noen av disse korreksjonene som gjøres er ikke naturlige. De ville aldri vært mulig å oppnå naturlig.

– Det er finnes kosmetisk behandling, kirurgi, injeksjoner. I dette dokumentet snakker vi om hele fagfeltet.

– Ikke en helseeffekt

Hansen Steinum sier at de ikke vil bidra til å skyve grensen for hva som er normalt.

– Vi mener at vi ikke skal være med på å definere et ideal utenfor det normale. Særlig for barn og unge er det lett å idealisere det «perfekte», vi vil ikke bidra til å skyve på grensen for hva som er normalt.

– Vi ser at når det gjelder markedsføring så «pushes» ofte denne type behandling. Det er en forskjell på behov som pasienten har og at helsepersonell bidrar til det å skape behov.

– Kvittum Tangen, kan du si noe mer om det dere skriver om studier om kortvarig helsegevinst, om at kosmetisk behandling er med på høyne idealene som skaper misnøye, for deretter å avhjelpe misnøyen?

– Vi mener den dokumenterte effekten ikke er en helseeffekt, men heller en holdning.

– Å vise til helseeffekt som kommer av å dempe misnøye med eget utseende og eventuell angst og depresjon som kommer av det er misvisende. Dette handler om forventninger og normer som samfunnet har, sier Kvittum Tangen.

Kvittum Tangen sier foreningene mener det er viktig å være tydelig på at normalt utseende er godt nok.

– Det finnes medisinsk og odontologisk indikasjon for kosmetisk behandling, men det er skillelinjene som er vanskelig her. Men fillers og tannbleking er eksempler det ikke er dekning for.

– Det er en bekymring at mange unge ikke er fornøyde, gjennomfører denne type behandling- som vi vet kan skape problemer for dem senere i livet, sier Hansen Steinum.

– Ønsker å bidra til refleksjon og diskusjon

Camilla Hansen Steinum sier dokumentet er vedtatt i tannlegeforeningens hovedstyre og at de ønsker en debatt rundt tema.

– Vi mener det er viktig at den øverste ledelsen i foreningen har synspunkter om dette.

– Vi vil også ha en debatt rundt dette i foreningen, blant annet på vårt representantskap senere i år.  Dette er et generelt dokument, vi håper det kan bidra til å få i gang refleksjon og diskusjon rundt denne type behandling.

Hansen Steinum sier det er viktig at man som helsepersonell er bevisst.

– Det er en balansegang dette. Det er viktig med refleksjon om hva det er som er kosmetisk behandling, og at man som helsepersonell er bevisst. Tannleger gjør en del behandling som har et «estetisk element» ved seg, men det skal være indikasjon for den.

Powered by Labrador CMS