Lanserte alternativ til helseforetaksmodellen

Dagens Medisin kom i skade for å skrive at Pensjonistpartiet deltok på lanseringen, det stemmer ikke. Det korrekte er at Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet deltok.

– Det er mange punkter i alternativet. Ett er å få inn en høyere grad av demokratisk styring i styrene slik at det blir et mer folkevalgt styre av norsk helsevesen, sier Sven Erik Gisvold, spesialist i anestesi og medlem i arbeidsutvalget i organisasjonen.

– Hvordan får man på plass det?

– Man må starte med det enkelte sykehus som må få sin lokale ledelse og sitt lokale styre. Det må bli valgt inn personer på politisk vis folk fra det lokalområde eller den regionen hvor sykehuset holder til, slik at man vet at det er personer folket ønsker å ha der som dominerer i styrene.

På lanseringen holdt blant annet representanter fra Fagforbundet ved Oslo universitetssykehus (OUS), LO Oslo, Pensjonistforbundet og Oslo Senterparti innlegg.

– Må få en høyere grad av demokratisk styring

Et punkt i alternativet er at sykehusstyret skal være sammensatt av politiske representanter, representant fra ansatte og pasient- og brukerrepresentanter.

– Det er ikke tilfellet i dag. I dag er det profesjonelle styrer etter bedriftsøkonomisk modell, bestiller-utfører modell. De som bestemmer hvilke betingelser vi skal jobbe under, ressurser totalt sett, sitter langt fra oss. Men ansvaret ligger fortsatt hos leger og sykepleiere.

Alternativet kan leses her.

– Helt detaljert hvordan det skal gjøres må selvfølgelig diskuteres nærmere. Men det er en generell enighet, oppfatter jeg, om at det må en høyere grad av demokratisk styring inn i spesialisthelsetjenesten.

– Meningsløst å bruke på alle diagnoser og problemstillinger

Organisasjonen foreslår å endre modellen for sykehusenes inntekter, og ønsker et skille mellom investeringer og driftsmidler.

– I dag er cirka femti prosent rammefinansiering og cirka femti prosent såkalt innsatsstyrt finansiering via et diagnoserelatert gruppe-system (DRG-system). Vi mener det er meningsløst å bruke et slikt system på alle tenkelige diagnoser og problemstillinger.

– Det kan godt være at vi trenger en innsatsstyrt eller aktivitetsbasert finansiering på en liten del av sykehusets virksomhet, spesielle dyre behandlinger eller utvalgte problemstillinger hvor man er nødt til å belønne sykehusene for den innsatsen dem gjør spesifikt. Men vi ser for oss at ramme-finansiering må bli den dominerende finanseringen, i mye større grad enn de femti prosentene som er i dag.

Ønsker politisk diskusjon

– Det er meningsløst at DRG-systemet eller innsatsstyrt finansiering skal gjelde for eksempel i akuttmedisin, psykiatri, geriatri og kreft. Det er vanskelig å forstå rent logisk hvorfor den type innsats, som er helt avgjørende i samfunnet skal være innsatsstyrt.

– Hva er neste steg?

– En politisk diskusjon og støtte til at endring av systemet er nødvendig, det er punkt en. Vi håper mange partier aktiviserer seg frem mot valget og at dette vil påvirke en ny regjering.

– Hvis det ikke blir flertall for å skrote hele modellen, er det likevel en del elementer som det går an ta fatt i. For eksempel den systematiske nedbyggingen av kapasiteten i norske sykehus, som jeg synes er det verste.

– Det finnes ikke ett eneste eksempel i dag på et sykehus som er bygget de siste 30-40 år, som er bygget med tilstrekkelig kapasitet. Alle er bygget mindre enn det fagfolk råder til. Det finnes flere eksempler; Kalnes, Ahus og Drammen. Nedbygging av sykehus må stoppes.

– Det er ikke slik at fagfolk på død og liv skal ha all makt. Men det må være en bedre mulighet for å påvirke beslutninger og få faglig innflytelse på det som skjer.