Fritt behandlingsvalg er en viktig pasientrettighet
Fritt behandlingsvalg er ikke en privatiseringsreform, men først og fremst en viktig pasientrettighet som er forankret i pasientrettighetsloven. Ordningen er nå satt i spill mellom høyresiden og venstresiden. Det gagner ingen – aller minst pasientene.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Kronikk: Lars Øivind Krafft Sande, spesialist i hjertesykdommer ved Moloklinikken, Fornebu
Lars Kristian Gullestad, allmennlege og daglig leder ved Colosseumklinikken medisinske senter, Oslo
VALGET NÆRMER seg, og det politiske ordskiftet og retorikken tilspisses. Det argumenteres fra ideologiske skyttergraver. Debatten banaliseres og nyansene går tapt i et valg mellom for – eller imot – privatisering og todeling.
Både på høyresiden og venstresiden i norsk politikk er det enighet om at den offentlige helsetjenesten er, og bør være, bærebjelken i Helse-Norge. Det fleste av oss, enten vi er politikere, helsebyråkrater, helsepersonell, pasienter eller pårørende, slutter seg til målet om å unngå en todeling av helsetjenesten.
TODELINGEN. Men hva ligger egentlig i begrepet todeling av helsetjenesten?
Med velstandsutviklingen ser vi en økende betalingsvilje for helsetjenester i befolkningen. Mer enn 650.000 av oss har en private helseforsikringer. Bekymringen om en todelt helsetjeneste handler om at flere kjøper undersøkelser og behandling hos private aktører, enten ved selv å betale – eller ved å bruke – helseforsikring. Det skjer gjerne dersom det er lange ventetider i den offentlige helsetjenesten. Dette skaper et skille mellom pasienter basert på betalingsevne, der mennesker med tykk lommebok eller behandlingsforsikring kan kjøpe seg foran i køen.
SPILLET. Fritt behandlingsvalg er satt i spill mellom høyresiden og venstresiden. Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier i Dagens Medisin at regjeringen vil utvide ordningen. Etter valget er muligens Ingvild Kjerkol vår nye helse- og omsorgsminister. Hun sier til Dagens Medisin at de vil skrote ordningen.
Dersom Fritt behandlingsvalg avvikles, må et betydelig antall pasienter tilbakeføres til sykehus for å vente på utredning. Dette vil føre til økte ventetider
Når Fritt behandlingsvalg brukes som eksempel på privatisering og todeling av helsetjenesten, baseres synspunktene på myter – og ikke på fakta. Fritt behandlingsvalg er ikke en privatiseringsreform. Det er først og fremst en viktig pasientrettighet, forankret i pasientrettighetsloven. Ordningen er en del av det offentlige tilbudet, under offentlig styring og under offentlig kontroll.
- Det offentlige beslutter hvilke pasienter som har rett til helsehjelp.
- Det offentlige beslutter hvilke behandlingssteder som kan tilby helsehjelpen.
- Det offentlige fastsetter prisene for tjenestene som inngår i ordningen.
- Pasientene betaler vanlig offentlig egenandel uansett hvilket behandlingssted som velges.
Fritt behandlingsvalg er tvert imot et eksempel på et godt innrettet samspill mellom den offentlige helsetjenesten og de private aktørene.
VENTETIDENE. Vi har selv erfaring fra å tilby somatiske tjenester i Fritt behandlingsvalg-ordningen. Oversikten på helsenorge.no viser store forskjeller i ventetidene på de tjenestene som inngår i ordningen. For en hjerteutredning varierer ventetidene fra én uke til tretti uker. For koloskopi, som er en metode for å undersøke tykktarmen, varierer også ventetiden fra én uke til tretti uker.
Tretti uker er lenge å vente for pasienter som kan ha truende hjerteinfarkt eller kreft. Flere offentlige sykehus bruker ordningen aktivt, for å ivareta pasientene best mulig når de selv har kapasitetsutfordringer. De informerer og hjelper pasienten med å velge et behandlingssted med kort ventetid.
Samtlige pasienter som utredes og behandles via Fritt behandlingsvalg, må først være henvist til et offentlig sykehus for å bli tildelt en rett til utredning. Det er derfor ikke rom for «rekruttering av pasienter fra gata». For de somatiske tjenestene som inngår i ordningen, er risikoen for overdiagnostisering eller overbehandling marginal.
LIVSKVALITETEN. Dersom Fritt behandlingsvalg avvikles, må et betydelig antall pasienter tilbakeføres til sykehus for å vente på utredning. Dette vil føre til økte ventetider.
Pasientene som bruker ordningen, kan komme til tidligere, og få kortere ventetid. De får raskere diagnose og behandling. Dette gir kortere sykefravær, men også bedre livskvalitet, og helsegevinster.
Helsehjelpen som gis gjennom ordningen, er kostnadseffektiv. Vi får mer helse for hver krone. Dette er også et viktig moment i en helsesektor som har økonomisk bærekraft som fremtidig utfordring.
TILLITEN – OG LØSNINGEN. I Norge er det bred enighet om at vi skal ha en offentlig styrt og finansiert helsetjeneste som sikrer best mulig helsehjelp til alle som trenger det – når de trenger det – innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet. I tiden fremover vil etterspørselen etter helsetjenester øke kraftig. For å unngå en todelt helsetjeneste, må vi sørge for at befolkningen slutter opp om og har tillit til den offentlige helsetjenesten – også i en situasjon der ventetidene øker. Da er Fritt behandlingsvalg en del av løsningen.
Fritt behandlingsvalg er en ordning som motvirker en todelt helsetjeneste. Fordi det er en viktig pasientrettighet, som gir alle pasienter med rett til helsehjelp, rett til å velge behandlingssted. Og ikke bare for dem med tykk lommebok eller helseforsikring.
Til opplysning: Både Moloklinikken og Colosseumklinikken medisinske senter oppgir på sine nettsider at de er leverandører i Fritt behandlingsvalg-ordningen.
