Det tar to år å utdanne en spesialsykepleier
Sykepleie og spesialsykepleie må gjøres om til attraktive yrker – også gjennom lønn og helsefremmende arbeidsvilkår. Tradisjonelt har spesialutdanningene rekruttert erfarne sykepleiere, og det tar to år å spesialisere en sykepleier.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, forsker ved Sykehuset Østfold og sekretær for Anestesisykepleierne NSF
I FORBINDELSE med pandemien er det igjen satt søkelys på sykepleier- og spesialsykepleiermangelen. Dette bruker enkelte nå som argumentasjon mot krav til klinisk erfaring før opptak til masterstudier, og også imot at spesialsykepleie skal være masterløp og ikke en videreutdanning. Argumentet går på at det vil ta for lang tid å utdanne spesialsykepleiere: 7 år.
For allmennheten fremstår dette sikkert som et godt argument. Regnestykket er jo tre år med bachelorutdanning, to år i klinisk praksis og to år med masterutdanning.
ERFARING FØR OPPTAK. Jeg jobbet selv ni år før jeg ble anestesisykepleier. De årene ga meg nyttig kompetanse, og et bilde av hva jeg kunne tenke meg å jobbe med videre. Jeg jobbet ved gynekologisk avdeling, i hjemmesykepleien og i akuttmottak. Jeg ville ikke ha vært disse årene foruten.
I møte med praksisfeltet i anestesiavdelingen opplevde jeg likevel å være uerfaren; at det var veldig mye jeg måtte tilegne meg både av kunnskaper og ferdigheter. I en studie vi nylig har avsluttet ved Høgskolen i Østfold, hadde nyutdannede akutt-, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleiere fra to til femten års erfaring før de begynte på utdanningen, median ti år. Et hovedfunn var at de nyutdannede spesialsykepleierne opplevde at de, igjennom spesialutdanningen, hadde bygget en «grunnmur», og at de nå måtte bygge kompetanse videre når de gikk inn i sin nye stilling.
Det beste tiltaket for å øke antallet spesialsykepleiere, er å motivere sykepleiere til å ta spesialutdanning – og øke antallet sykepleiere med samme tilnærming
OVERVELDENDE KRAV. Flere studier indikerer at nyutdannede sykepleiere opplever kravene de møter i praksis, som overveldende og komplekse.
De oppgir også å ha behov for høyere kompetanse i konkrete situasjoner, og økt kunnskap om prosedyrer som det er forventet at de mestrer.
Er dette tidspunktet for også å forvente at de går direkte videre på en masterutdanning i spesialsykepleie? Hvordan skal de kunne vite hva som «passer for dem»?
EN UTFORDRING? I en kronikk i Dagens Medisin skriver Stein Ove Danielsen om utfordringen med at det tar syv år å utdanne spesialsykepleiere. Her argumenterer han først for at «universiteter og høyskoler, i samarbeid med sykehusene, spisser/forsterker læringsformene i første del av studiet, som ferdighetstrening, simulering og forsterket praksisveiledning». En god tanke. Samtidig viser rapporten fra 2015 om operasjon-, intensiv-, anestesi- og barnesykepleie (ABIO) at «Tilgang på praksisplasser synes å være en av de største hindringene for eventuelt å øke antallet studieplasser innen ABIO», og enkelte læresteder «oppfatter tilgangen på kvalifiserte lærekrefter som begrensende».
Danielsen argumenterer videre med at «Til sist kan man også vurdere en form for turnustjeneste, i for eksempel ett år etter endt utdanning før endelig kvalifisering autoriseres».
I et allerede presset helsevesen kan jeg se for meg at dette kan bli en utfordring.
FLERE VEIER TIL ROM. Tradisjonelt har spesialutdanningene rekruttert erfarne sykepleiere. Det tar to år å spesialisere en sykepleier. Leger må også jobbe før de kan spesialisere seg.
Alle spesialiteter har minstetid på fem år etter fullført LIS1 (lege-i-spesialisering), altså det minimum man må arbeide før man er ferdig spesialist. Ved å forskriftsfeste spesialutdanning av sykepleiere, tenker jeg det er viktig «å holde tunga rett i munnen» og risikovurdere de valgene man tar.
Jeg mener at det beste tiltaket for å øke antallet spesialsykepleiere, er å motivere sykepleiere til å ta spesialutdanning – og selvsagt også øke antallet sykepleiere med samme tilnærming- motivere til sykepleierutdanning. Gjør slik at sykepleie og spesialsykepleie blir attraktive yrker – også gjennom lønn og helsefremmende arbeidsvilkår!
Ingen oppgitte interessekonflikter
