TROR EFFEKT VIL SYNES: – Vi vet ikke om dette vil gi varig helbredelse, men det er grunn til å tro at dette også vil bli synlig på overlevelseskurvene etter hvert, sier overlege Odd Terje Brustugun.

Foto:

Stor studie viser effekt av immunterapi for lungekreft-opererte

– Dette viser at å fortsette med immunterapi i inntil ett år etter standardbehandling gir en betydelig effekt, sier kreftlege Odd Terje Brustugun.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Nye studieresultater om etterbehandling med immunterapi (PD-L1) for lungekreftopererte ble nylig lagt frem under ASCO-kongressen.

IMpower010-studien er den første studien som viser effekt av immunterapi for lungekreft-pasienter i tidlig stadium. 

– Dette er et betydelig fremskritt, sier overlege Odd Terje Brustugun ved Drammen Sykehus.

Brustugun forklarer til Dagens Medisin at slik etterbehandling har vært standard i om lag 20 år, med unntak av godkjenningen av etterbehandling med målrettet terapi for EGFR-positive som kom nylig.

Lengre sykdomsfri overlevelse

Alle pasientene i studien hadde fått kombinasjonsbehandling med cisplatinbasert cellegift, som er standard etterbehandling for pasienter som opereres for lungekreft. I studien fikk halvparten av pasientene etterbehandling med PD-L1-hemmeren atezolizumab (Tecentriq).

Av 1269 pasienter som var inkludert var det 1005 som ble randomisert til slik tilleggsbehandling.

Brustugun forklarer at de som ikke gikk videre til randomisering antakeligvis var pasienter som var lungekreftopererte, men viste seg å ha metastaser, eller hadde andre medisinske grunner som gjorde at de ikke kunne gå videre i studien.

Medianoppfølging i studien var på 32 måneder. Resultatene viste at pasientene som fikk tilleggsbehandling med atezolizumab oppnådde mediant 42 måneder sykdomsfri overlevelse (DFS), mot 35 måneder i kontrollgruppen.

Data på totaloverlevelse foreligger ikke ennå.

– Dette viser at å fortsette med immunterapi i inntil ett år etter standardbehandling gir betydelig effekt på sykdomsfri overlevelse. Vi vet ikke om dette vil gi varig helbredelse, men det er grunn til å tro at dette også vil bli synlig på overlevelseskurvene etter hvert.

Bedre effekt for PD-L1-positive

En undergruppe ser ut til å ha større effekt enn andre.

– Det var en større forskjell mellom standardbehandling og pasienter med PD-L1-positiv sykdom, enn for pasientgruppen som helhet. Medianen er ikke oppnådd ennå, men vi ser at det var en betydelig større forskjell – 34 prosent lavere sannsynlighet for å få tilbakefall hos de PD-L1 positive som fikk immmunterapi sammenlignet med PD-L1-positive i kontrollgruppen, sier Brustugun. 

– Det blir spennende å se hvordan dette vil synes på totaloverlevelse og helbredelse for denne gruppen.

Brustugun viser til at andre typer behandling i samme setting har fått godkjenning før det foreslå data om totaloverlevelse.

– Den store studien på adjuvant behandling med EGFR-hemmer som ble presentert i fjor på ASCO, ble godkjent i EMA 28. mai på bakgrunn av tall på sykdomsfri overlevelse, påpeker han.

– Moderate bivirkninger

Onkologen viser til at det alltid er viktig å vurdere potensielle bivirkninger ved såkalt adjuvant behandling.

– Bivirkningene må man alltid ta med i betraktning for denne typen behandling. Mange pasienter vil være kurert uten immunterapi, men bivirkningene her oppfattes å være moderate, så det burde være mulig å tilby denne behandlingen til pasientene.

– Tror du det blir aktuelt for hele pasientgruppen, eller kun for dem med PD-L1-positiv sykdom?

– Når man skal avgjøre det må man nok vurdere kostnaden opp mot nytten, men jeg tror i hvert fall dette blir aktuelt for dem som har PD-L1-positiv sykdom.

– Høy risiko for tilbakefall

– Dette er ikke behandling mot selve kreften, men en forebyggende behandling for å unngå at den kommer tilbake. Hvordan vurderes det opp mot nytten?

– For disse pasientene veldig høy risiko for å få tilbakefall. Med dagens behandling får rundt halvparten av opererte pasienter tilbakefall og dør av sykdommen, og immunterapi vil redusere denne faren betydelig. Vi må selvfølgelig ta dette opp med den enkelte pasient, men når gevinsten er stor og bivirkningene er akseptable, så vil jeg tro at dette er noe pasientene vil ønske. Dette er også noe vi bruker rutinemessig for pasientene som får spredning – da i to år. Her er det snakk om inntil ett år med behandling.

Flere lignende studier av legemidler i tilsvarende setting er på vei, forteller Brustugun.

– Det er ikke sikkert at dette er det beste preparatet, men det er det første som viser effekt hos opererte pasienter.

Odd Terje Brustugun opplyser at han har mottatt foredragshonorar av Roche, som står bak legemiddelet atezolizumab

Powered by Labrador CMS