BLIR TILGJENGELIG I NORGE: Odd Terje Brustugun og Åslaug Helland er glade over resultatene i den nypubliserte studien.

Foto: Vidar Sandnes

Lungekreft: – Dette er veldig gode nyheter

Kreftforskerne Åslaug Helland og Odd Terje Brustugun er positive til nye studieresultater om behandling av en undergruppe av lungekreft-pasienter. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Rundt én av ti av pasientene med ikke-småcellet lungekreft har en spesifikk genforandring i proteinet KRAS av typen «p.G12C». Denne genforandringen er forbundet med en dårligere prognose, men ferske studieresultater kan tyde på en effekt av en ny type målrettet behandling.

Fredag ble funn fra fase-2-studien CodeBreaK100 publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine. I artikkelen presenterer forskerne data om 126 pasienter med denne genmutasjonen som har blitt behandlet legemiddelet sotorasib (Lumakras).

Fire fikk komplett respons

Flertallet av pasientene hadde fått både platinum-basert kjemoterapi og immunterapi, PD-1 eller PD-L1-hemmere, før de ble inkludert i studien. 124 pasienter ble vurdert å ha målbar sykdom ved baseline.

46 pasienter hadde en objektiv respons på behandlingen, som var studiens primærendepunkt. Fire pasienter hadde en komplett respons og 42 pasienter hadde partiell respons.

Primær-endepunktet for studien er objektiv respons, komplett eller partiell. Sekundærendepunkter er varighet av respons, sykdomskontroll, progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse og sikkerhet.

Median totaloverlevelse er på 12,5 måneder. Median reponsvarighet var på 11,1 måned og median progresjonsfri overlevelse var 6,8 måneder.

Resultatene legges også frem i en muntlig presentasjon på kreftkongressen ASCO denne helgen.

Godt nytt

– Dette er veldig gode nyheter, sier Åslaug Helland, overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus.

– Ganske mange av pasientene har denne genforandringen, så hvis vi får effektive medisiner for denne pasientgruppen vil det ha stor betydning. Vi har ingen andre medisiner som brukes mot denne biomarkøren så langt, så hvis dette holder vann så er det veldig bra.

Helland er også positiv til at dataene viser at det også har vært respons blant pasienter i undergrupper av pasienter som også har andre genmutasjoner.

– Det er også bra at det virker som at nytten av medisinen er god uavhengig av andre kjennetegn ved svulstene.  

Umodne data

Helland understreker at det fortsatt gjenstår å følge pasientene over lengre tid.

– Det er nok fortsatt litt umodne data, sier Helland.

Hun viser som eksempel til at forskerne ikke har definert den øverste verdien i konfidensintervallene for median totaloverlevelse. Konfidensintervall er et mål på hvor godt et estimat av en ukjent størrelse er. Intervallet angir en øvre og en nedre grense for størrelsen. Et stort konfidensintervall tyder på at et mer usikkert estimat.

Hun er likevel positiv:

– Når median totaloverlevelse er på 12,5 måneder betyr det at noen har en langvarig, og noen en ikke fullt så langvarig, effekt. Men det at noen har effekt i mer enn ett år er kjempebra.

Helland mener også at bivirkningsprofilen er god.

De publiserte resultatene viser at «treatment adverse events» inntraff hos 88 pasienter, 69,8 prosent. 25 pasienter fikk grad 3-events og en pasient fikk grad 4.

– Behandlingen er rimelig godt tolerert og det virker ikke som det er noen nye bivirkninger, sier Helland.

Fikk FDA-godkjenning

I forrige uke fikk legemiddelet godkjenning av amerikanske FDA. Godkjenningen var basert på foreløpige funn fra CodeBreaK 100. Godkjenningen er imidlertid en betinget godkjenning som krever at selskapet leverer inn ytterligere data om legemiddelets effekt.

– Jeg vil nesten tro at de hadde disse dataene da det ble bestemt at legemiddelet skulle få godkjenning, sier Helland.

Hun viser til at det er vanlig at det tar lengre tid før et legemiddel får godkjenning i Europa, og at eventuell bruk i spesialisthelsetjenesten i Norge avhenger av pris.

– Men det er allerede fem-seks legemidler i denne legemiddelklassen under utvikling, så det er grunn til å håpe at man kan få flere medisiner i repertoaret etter hvert.

– Fremskritt for denne gruppen

– Dette er et betydelig fremskritt for denne pasientgruppen, sier Odd Terje Brustugun, overlege ved Onkologisk seksjon på Drammen sykehus og leder for Norsk lungekreftgruppe.

– Vi har ikke hatt noe medikament for disse pasientene, så det at vi ser en effekt her er veldig bra, sier Brustugun.

Som Åslaug Helland, viser også han til at behandlingen er godt tolerert med få bivirkninger.

Men Brutugun understreker at effekten er mindre enn i andre studier på målrettede behandlinger.

– Man kan alltids ønske seg en lengre progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse, sier kreftlegen.

– Andre målrettede medikamenter har ofte en progresjonsfri overlevelse på 10-12 måneder eller mer, så at en progresjonsfri overlevelse på under syv måneder er ikke det lengste vi har sett når det gjelder målrettet behandling. En totaloverlevelse på et drøyt år er heller ikke av de lengste, sier Brustugun, og legger til: 

– Men det ser ut til at en undergruppe kan ha betydelig lengre effekt.

Skal starte studie

Brustugun opplyser samtidig at han selv er i gang med å starte opp en studie som vil gi norske pasienter tilgang til den samme behandlingen.

– Vi regner med å kunne gå i gang med en behandlingsstudie med samme legemiddel over sommeren.

Etter planen skal 100 pasienter inkluderes i studien, opplyser Brustugun.

– Hvorfor ønsket dere å dra i gang en studie med denne behandlingen?

– Det pågår flere studier på dette legemiddelet, men det er noen gjenstående spørsmål. Vi skal for eksempel inkludere et litt bredere pasientgrunnlag med andre tilleggssykdommer og eventuelt i noe dårligere form. Det skal også gjøres omfattende translasjonsforskning. Vi skal ta vevsprøver og blodprøver med mål om å lære mer om biologien.

– Det er også en motivasjon å gjøre behandlingen tilgjengelig for pasientene på et tidligere tidspunkt enn å måtte vente på en eventuell godkjenning.

Åslaug Helland oppgir at hun har mottatt forskningsstøtte fra flere firma som utvikler kreftlegemidler og har holdt foredrag/deltatt i møter med flere av selskapene som utvikler legemidler for å behandle lungekreft, som for eksempel Roche, BMS, AstraZeneca, Abbvie, EliLilly, Pfizer, Janssen, Ultimovacs. Helland deltar også i Independent Data Monitoring Committee (IDMC). Honorar fra oppdrag går til OUS.

Odd Terje Brustugun opplyser at han skal lede en forskerinitiert studie med bruk av samme legemiddel som i CodeBreaK100. Drammen sykehus vil etter planen motta støtte til denne studien fra Amgen.

Powered by Labrador CMS