Vil regjeringen ta beinskjørhet på alvor?

Kronikk: Lene Bergendal Solberg, ph.d., overlege ved Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS) og fagansvarlig ved Osteoporosepoliklinikken OUS Ullevål
Tove Tveitan Borgen, phd. fagansvarlig overlege ved Osteoporoseenheten, Revmatologisk avdeling på Drammen sykehus, Vestre Viken
Åshild Bjørnerem, professor i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved UiT Norges arktiske universitet og seniorforsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, OUS
Trine Finnes, ph.d., seksjonsoverlege ved Endokrinologisk seksjon, Sykehuset Innlandet Hamar

BEINSKJØRHET ER en folkesykdom som er underbehandlet og får lite oppmerksomhet – til tross for at vi har rimelige og effektive medisiner som kan forebygge brudd. Vi som jobber med beinskjørhet, undrer oss over at så få tilbys behandling.

En forklaring kan være at mange ser på beinskjørhet som en tilstand man bare må regne med blant eldre.

UAKSEPTABELT. Det synes å være en utbredt aksept blant både pasienter, pårørende, helsepersonell og politikere for at det er normalt å bli beinskjør, når man blir gammel: «Sånn er det bare», og «Dette kan vi ikke gjøre noe med».

Samtidig er det slik at personer som er født på 1930- og 40-tallet, tilhører generasjonen som ikke krever så mye, og som finner seg i at beinskjørhet ikke tas på alvor. Denne holdningen er ikke akseptabel i 2021.

Den 27. mai skal beinskjørhet på dagsordenen i Stortinget for første gang. Det er fremmet forslag om forsterket innsats for å behandle beinskjørhet og forebygge brudd hos eldre. For å sikre like helsetjenester i hele landet, er det viktig med et politisk vedtak som sørger for å opprette og finansiere gode behandlingstilbud ved alle sykehus.

TYPISK NORSK? Hvert år brekker 9000 norske kvinner og menn hofta. I tillegg har vi skyhøy forekomst av brudd i rygg, håndledd, overarm og bekken. Årsaken er ofte beinskjørhet. Å være født skandinav, innebærer økt risiko for å få beinskjørhet og brudd. Opptil 70 prosent av årsaken til beinskjørhet skyldes våre gener. I tillegg bor vi så langt nord at sola står for lavt til at huden produserer nok D-vitamin halvparten av året, og glatta bidrar til at vi faller.

Beinskjørhet og brudd er et stort folkehelseproblem, og Norge er i verdenstoppen når det gjelder antallet hoftebrudd. En av to kvinner og en av fire menn over 50 år får et brudd. Jo eldre vi blir, desto større risiko har vi for å få beinskjørhetsbrudd, som kan sette en stopper for et ønske om å leve et langt og aktivt liv.

ØKT DØDELIGHET. Et brudd hos eldre innebærer ikke bare noen uker med gips, men økt dødelighet, sykelighet og funksjonstap. Det første året etter et hoftebrudd dør 25 prosent. 33 prosent må på sykehjem, mens 60 prosent ikke kan gå uten støtte.

Kvinner mister ti–tretti prosent av sin beinmasse de ti første årene etter overgangsalderen. Nærmere 30 prosent av norske kvinner på 70 år er beinskjøre. Fysisk aktivitet, et kosthold med nok D-vitamin, kalsium og proteiner, en sunn livsstil uten røyk og med moderat alkoholinntak, vil forebygge utvikling av beinskjørhet, men er ikke alltid nok.

Medisiner mot beinskjørhet kan halvere risiko for brudd, likevel er det få som får slik behandling. Ingen med hjerteinfarkt skrives ut fra sykehus uten medisiner som forebygger et nytt infarkt. Det samme bør gjelde osteoporosepasienter. Etter et beinbrudd bør forebyggende medisiner mot nytt brudd være obligatorisk.

BEDRE FØRE VAR. Hvis mor og mormor har alvorlig beinskjørhet, er det viktig å tenke at det ligger i familien. Har du andre risikofaktorer, som sykdommer og medisiner, kan du teste deg selv i en nettbasert kalkulator, kalt FRAX. Der kan du fylle inn dine helseopplysninger og få vite sannsynligheten for et fremtidig brudd. Resultatet kan du diskutere med fastlegen. Dette kan avklare om du trenger å bli henvist til beintetthetsmåling.

Dessverre gjøres det lite for å finne dem som har størst risiko for å få sitt første brudd. Det kan imidlertid være lurt å begynne der skoen trykker mest. Personer over 50 år som har hatt et brudd etter et fall, har som regel beinskjørhet. De har høy risiko for å få flere brudd.

En internasjonal kampanje vektlegger at «Ett brudd er nok». Målet er at alle over 50 år som har hatt ett brudd, skal vurderes med tanke på om de trenger behandling av beinskjørhet for å forhindre flere brudd.

EFFEKTIVT – OG LØNNSOMT. Det anbefales sykepleierdrevet strukturert oppfølging av bruddpasienter, der en dedikert sykepleier tilbyr informasjon, utredning og behandling av beinskjørhet. Dette kalles internasjonalt for Fracture Liasion servise (FLS). Dette er den mest effektive metoden for å redusere nye brudd og dødelighet, sykelighet og kostnader som følge av brudd.

Slik praksis er etablert ved noen norske sykehus, men de fleste sykehus mangler et slikt tilbud. Fagfolk ønsker å innføre det, men ressursene mangler. Hvert av de 9000 årlige hoftebruddene koster samfunnet én million kroner. De økonomiske besparelsene ved å redusere nye hoftebrudd, vil være større enn utgiftene.

Oppgitte interessekonflikter: Tove Tveitan Borgen har mottatt foredragshonorar fra Amgen, og honorar for advisory board for UCB Nordic. Trine Finnes har deltatt i advisory board for UCB Nordic.