Vil hjelpe fastlegene, men mener kommunene ikke «får lov»

En fersk forskningsartikkel som viser at fastleger er overrepresentert i statistikken over tilsynsreaksjoner, har reist spørsmål om organiseringen av fastlegene burde endres.

Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn uttalte nylig til Dagens Medisin at kommunal ansettelse av leger bør vurderes for å få kommunene til å ta større ansvar. Det fikk fastlegeleder Marte Kvittum Tangen til å reagere. Hun kalte utspillet for «en feilslutning» og mente at ansettelsesform ikke endrer kommunens ansvar for fastlegene.

Kommuneoverlege Cato Innerdal i Molde, er en av dem som gjerne vil bistå fastlegene.

Innerdal er helt enig i at kommunene må ta et større ansvar – men mener de er forhindret fra dette i dag.

– Når tilsynsmyndigheten sier at kommunene må ta mer ansvar, så må myndighetene faktisk gjøre det mulig for kommunene.

Får informasjon fra fastlegene

Innerdal sier at han selv har gjort gjentatte forsøk på å «få lov» til å bistå fastleger i tilsynssaker, men at det har vist seg å være vanskelig.

– Som kommune ønsker vi å drive kontinuerlig forbedringsarbeid. Vi ønsker å ivareta vårt overordnede ansvar for fastlegetjenesten. Men jeg har til gode å oppleve at kommunen blir orientert om tilsynssaker som involverer fastleger i Molde. Denne informasjonen får jeg fra fastlegene selv, sier legen.

– Uten kjennskap til klage- og tilsynssaker vil mulighetene for både internkontroll og kvalitetsarbeid være vesentlig begrenset. Det vil også gjøre det vanskeligere å følge opp de involverte, både pasienter, brukere og fastleger.

Fikk ikke beskjed om konklusjon

I 2017 sendte kommuneoverlegen en henvendelse til Statens helsetilsyn om kommunens tilgang til informasjon.

Bakgrunnen var en tilsynssak på Molde interkommunale legevakt. Kommunen hadde ved flere anledninger gitt tilsynsmyndighetene informasjon under behandlingen av saken, men da «dommen» om at en lege hadde brutt kravet til forsvarlighet kom, fikk kommuneoverlegen kun vite dette via mediene.

– Jeg utfordret Helsetilsynet på hvorfor kommunen ikke ses på som part i tilsynssaker mot helsepersonell i kommuner, på samme måte som sykehus ansees som part når det gjelder tilsynssaker mot helsepersonell i sykehus, sier Innerdal.

Det startet en brevveksling med Statens helsetilsyn som kom til å pågå i 18 måneder, uten resultater.

Mener kommunen er «part»

Spørsmålet om hvem som defineres som en «part» i en sak er viktig, fordi det avgjør hva slags informasjon en har krav på.

Tilsynsmyndighetene er underlagt krav om taushetsplikt, men ifølge forvaltningslovens § 13 b, skal taushetsplikten ikke være til hinder for at «opplysningene gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter».

Konsekvensen av at en kommune ansees som en part i en tilsynssak, er at kommunen vil få informasjonen direkte fra tilsynsmyndighetene og at det vil være mulig å få innsyn i usladdete dokumenter.

Innerdal mener kommunen bør ansees som part i tilsynssaker.

Han viser blant annet til en tidligere sak mot Sykehuset Telemark, hvor det ble konkludert med at helseforetaket hadde et overordnet ansvar for faglig og økonomisk/administrativ styring, selv om behandlingsvirksomheten var overført til en privat virksomhet.

Varierende praksis

Kommuneoverlegen har selv bakgrunn som assisterende fylkeslege i Møre og Romsdal. Da han henvendte seg til Helsetilsynet i 2017 på pekte han også at han mente det var varierende praksis:

«Ved behandling av tilsynssaker mot helsepersonell ansatt i helseforetakene har tilsynsmyndigheten som praksis å adressere henvendelsene til helseforetakets ledelse. Dette gjøres nok også i all hovedsak ved tilsynssaker mot helsepersonell som er ansatt i kommunene. Når det gjelder fastleger (og legevaktleger) er det min erfaring gjennom flere år i tilsynsmyndigheten at det varierer om kommunen blir involvert».

Bør gi «mulig» informasjon

Fra høsten 2017 til januar 2019, fikk kommuneoverlegen gjentatte ganger beskjed av tilsynet om at de ville komme tilbake til saken.

«Vi arbeider kontinuerlig med å vurdere og endre våre saksbehandlingsrutiner knyttet til tilsynssaker. Dette er en tidkrevende prosess, og vi har enda ikke tatt stilling til om våre saksbehandlingsrutiner skal endres i tråd med ditt ønske,» heter det i brev fra Helsetilsynet i oktober 2018.

Til slutt etterlyste Innerdal, sammen med ordfører Torgeir Dahl, en avklaring fra Helse- og omsorgsdepartementet i saken.

I mai i 2019 kom svaret fra departementet:

«Departementet mener at tilsynsmyndighetene bør gi kommunene den informasjon som er mulig i klage- og tilsynssaker som omhandler fastleger.»

– Svaret fra departementet er jo i og for seg relativt klart. De skriver at det er viktig at kommunen får informasjon fra tilsynsmyndighetene slik at kommunen settes i stand til å ivareta sitt overordnede ansvar for fastlegetjenesten.

Opplever ingen forskjell

Kommuneoverlegen har likevel ikke merket en forskjell siden svaret kom og frem til i dag – to år senere.

– Jeg har ikke opplevd noen endring fra tilsynsmyndighetens praksis når det gjelder informasjon til kommunen, og har heller ikke fått noen ytterligere tilbakemelding fra Helsetilsynet på om de har endret, eller planlegger å endre, sine saksbehandlingsrutiner, sier Innerdal.

– Min erfaring, både som kommuneoverlege og støttekollega i Legeforeningen, tilsier at ikke noe har skjedd på dette området.

Støttekollega-ordningen er et «kollegialt støttetilbud» i regi av Legeforeningen. Leger kan få tilbud om inntil tre samtaler med en erfaren lege for å få «medmenneskelig støtte, råd og veiledning», ifølge Legeforeningens nettsider.

Direktør i Statens helsetilsyn tilbakeviser at det ikke har skjedd noe siden 2019, og hevder at Helsetilsynet har innrettet seg etter uttalelsen fra departementet. Samtidig viser tilsynet til at saksbehandlingsrutinene til statsforvalterne vil endres fra høsten av.

Vanskelig å ta kontakt

Cato Innerdal tror det kan være vanskelig for fastleger å ta kontakt med kommunen på eget initiativ når de står oppe i en tilsynssak.

– Samtidig tror jeg det er viktig at kommunen faktisk får muligheten til både å lære av det som har skjedd, og ikke minst ta vare på de involverte. Det gjelder også fastlegen selv.

Han viser til at saksbehandlingstiden i tilsynssaker kan overstige ett år.

– Da er det helt naturlig at kommunen må bistå og ta vare på sine fastleger. Når det er sagt, så vil dette kreve tillit mellom kommunen og fastlegene, og ikke minst kompetanse i kommunen på å håndtere denne type saker. 

Til tross for at han er enig i at kommunene må ta ansvar, har direktøren i Helsetilsynet misforstått når han peker på kommunal ansettelse som en løsning, mener Innerdal:

– Når Andresen sier at «kommunene burde ta et større systemansvar» for fastlegetjenesten er jeg utvilsomt helt enig i dette, men jeg mener – i motsetning til Andresen – at dette ikke handler om fastlegen er privat næringsdrivende eller fastlønnet. Kommunen har uansett det overordnede ansvaret.

Her leser du svaret fra direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn.