Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

KNEFRAKTUR: Ante Kalstad (t.v.), sammen med norsk og nordmakedonsk helsepersonell. Pasienten hadde en åpen knefraktur (type gustillo Anderson 3B) etter rakettangrep. Han ble operert med omfattende seriedebridement, osteosyntese og svinglapp-plastikk. 

Foto: Forsvaret

Den historiske vakta

Etter 20 år skal Nato-styrkene ut av Afghanistan. Det samme gjelder Senior Medical Officer og ortoped Ante Kalstad, samt resten av legene og sykepleierne i feltsykehuset ved Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul.

Publisert: 2021-05-13 — 06.11

USA trekker sine soldater ut av Afghanistan før 11. september 2021, kunngjorde president Joe Biden for kort tid siden. Datoen er langt fra tilfeldig; da er det nøyaktig 20 år siden terrorangrepene mot tvillingtårnene og Pentagon i USA, der nesten 3000 mennesker ble drept. Angrepene utløste en massiv Nato-ledet operasjon mot Taliban i Afghanistan.

Men det er ikke bare Nato-styrkene som skal ut av Afghanistan. Også legene og sykepleierne ved feltsykehuset i Kabul gjør seg klare til å pakke sammen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) «besøkte» nylig det multinasjonale Role 2-feltsykehuset ved Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul i Afghanistan. Der møtte han leger og sykepleiere som gjør så godt de kan for å hjelpe så mange som mulig i løpet av den tiden de har igjen av oppdraget.

TEAM: Ortoped Ante Kalstad og sjefssykepleier Juni jobber til vanlig ved henholdsvis St. Olavs hospital og Diakonhjemmet sykehus. Begge har hatt internasjonale oppdrag tidligere.

Foto: Forsvaret

Garantist for kvalitet
Totalt består sanitetsbidraget av omtrent 80 personer fra 11 nasjoner. Norge er såkalt «lead nation» ved sykehuset, det vil si garantisten for kvaliteten som utøves der.

– Og det har jeg ingen skrupler med å stå for. Dette er gode fagfolk som har norske autorisasjoner og står støtt i sine ting hjemme – og i tillegg har mye erfaring fra Forsvaret og andre operasjoner, sier generalmajor Jon Reichelt, som er psykiater og sjef for Forsvarets sanitet.

– Helse er et felt det er mulig å samarbeide godt internasjonalt, i alle fall enklere enn innen mange militære områder. Det er en lav terskel for å samarbeide, både innen Nato, men også med andre land utenfor, sier han videre.

Store kontraster
Oppdraget er å sørge for at personellet som deltar i Nato-operasjonen Resolute Support Mission (RSM), blir behandlet for skader og sykdom. Men idet den virtuelle omvisningen svinger forbi operasjonsavdelingen, og Ivar Austlid, anestesilege og leder av det norske traumeteamet, stikker hodet ut av døra hodet ut av døra for å hilse på, er det verken norske eller andre allierte som ligger på operasjonsbordet.

– Vi opererer på en afghansk spesialsoldat som ble hardt skadd etter et rakettangrep mot humvee-en han satt i, forteller Austlid.

– Dette sykehuset har reddet liv. Også afghanske liv. Det belyser på en grell måte forskjellene i helsevesenet, og hvordan vi har en standard som overgår alt hva man har lokalt, sier generalmajor Reichelt, som fortsetter:

Så lenge vi er her, er det for min del etisk riktig å gi lokale den samme behandlingen som vi ville ha gitt våre egne soldater.
Ante Kalstad, Chief Medical Officer og ortoped

– Det er en utfordring, selvfølgelig, at kontrasten til verden på utsiden er så stor. Vi gjør arbeidet så langt og godt som vi kan, for å øke sjansene for at pasientene skal få et godt liv. Så har sykehuset samtidig vært en viktig beredskap for våre styrker der nede.

Skulder ved skulder
– Han hadde en omfattende åpen fraktur i kneet og en håndskade som vi har operert her. I tillegg hadde han en hodeskade som var blitt nødoperert med kraniotomi på et afghansk sykehus før han kom hit, forteller Ante Kalstad til Dagens Medisin etter at operasjonen er ferdig og pasienten ligger til overvåking.

I utgangspunktet er oppdraget til Forsvarets sanitet i Kabul såkalt «damage control-kirurgi»; å redde liv og stabilisere for så å sende soldatene hjem. Men de siste årene har de fleste pasientene vært lokale, noe som har ført til at de også har måttet utføre definitiv kirurgi når pasienten er over kneika.

– Kunnskapen er nok der i det afghanske helsevesenet også, men utfordringen er at de har store mangler på utstyr. Ved vårt sykehus var vi i utgangspunktet kun utstyrt til å drive skadereduserende kirurgi, men vi har fått fløyet inn mye utstyr fra et amerikansk sykehus som gjør oss i stand til å utføre mer avansert behandling og beholde pasienter lenger enn kun å få dem over den første kneika, sier Kalstad.

– Dette er soldater som har kjempet skulder til skulder med oss og som har ofret seg for oss. Så lenge vi er her, kan vi ikke forsvare å ikke gi dem et tilbud. Så lenge vi er her, er det for min del etisk riktig å gi alle den samme behandlingen som vi ville ha forventet for våre egne soldater, fastslår han videre.

Daglig terror

BLØTDELSDEFEKT: Ante Kalstad og teamet jobber med dekning av en omfattende bløtdelsdefekt på kneet med gastrocnemius-svinglapp. Kalstad med hodelampe, ortoped Alexander Seldal til høyre

Foto: Forsvaret

Bare noen dager etter at intervjuet med Kalstad ble gjort, ble det utført et terrorangrep mot en jenteskole i Kabul. Afhganske tjenestemenn opplyser til CNN at 85 personer er drept og 147 såret etter angrepet.

– Angrepet representerer en type ondskap som overgår den daglige terroren vi har opplevd her i regi av Taliban. ISKP (Islamsk Stat i Khorasan) er antatt å stå bak dette angrepet, sier Kalstad i en kommentar.

Samme dag fikk feltsykehuset inn en afghansk politimann som hadde blitt skutt i hodet på kloss hold av en forbipasserende.

– Politimannen vi fikk inn har overlevd og er utskrevet til et afghansk sykehus, men han er dessverre permanent blind. Jeg fikk nettopp melding om at en ny politimann er på vei hit nå, med buk- og ekstremitetsskader, etter et nytt angrep, sier han videre.

Politiangrepet skjedde uavhengig av terrorangrepet mot skolen.  

Et helsevesen for de rike
– Hva tenker du, som lege, om de pasientene som vil trenge behandling også i tiden etter at dere har dratt?

– Vi forstår jo at vi ikke kan bli, men det er et tankekors at landet i stor grad ikke har et velfungerende helsetilbud, og at det tilbudet vi har gitt dem som har kjempet sammen med oss, vil opphøre.

Les også: Bistanden forsvinner ikke

– Hvordan vil du beskrive det afghanske helsevesenet?

– Det er et veldig variert helsetilbud her. For dem som har penger, kan man få ganske god behandling; det finnes både CT-skanner og PCI-tilbud ved det beste privatsykehuset i Kabul.

– De som ikke kan betale for det, vil stå uten noen form for moderne behandling og løsninger som vi ville ha forventet av den offentlige helsetjenesten i Norge.

Kalstad, som til vanlig jobber ved ortopedisk traumeseksjon ved St. Olavs hospital i Trondheim, fremholder at afghanske leger er dyktige og gjør så godt de kan med det utstyret de har tilgjengelig.

– For eksempel omgjorde vi nylig en ex-fix, en hjemmesnekret ramme som skulle stabilisere et knust ledd, på en afghansk soldat.

Historisk
Det er femte gang Kalstad er deployert i en internasjonal operasjon, og hans fjerde gang i Afghanistan. Første tur var i 2007:

– Det er historisk å få være en del av teamet som skal avslutte her nede.

– Så skulle jeg ønske jeg kunne si at vi etterlater landet i bedre stand, men det vet jeg dessverre ikke.

– Afghanistan har fortsatt ikke et velfungerende helsevesen, og blir du hardt skadet, går du en svært uviss skjebne i møte, sier han og illustrerer:

– Må du amputere her i Afghanistan, får du ikke nødvendigvis tilgang til en moderne protese og et fullt funksjonelt liv som i Norge.

– Vi har også eksempler på pasienter her som er operert med stomi etter skuddskader gjennom buken. En utlagt tarm her i Afghanistan er veldig problematisk fordi de har ikke tilgang til noe så basalt som stomiposer.

– En pasient kom inn med en engangshanske knyttet rundt stomien.

– Han valgte vi å legge tarmen tilbake på, slik at han skulle slippe å leve på den måten. Det tilbudet hadde han ikke fått lokalt, i alle fall ikke hvis han ikke kunne betale for det.

Foto: Forsvaret

Perspektivet
Det medisinske teamet fra Norge har vært utstasjonert siden mars. Nå er det snakk om kun uker, maksimalt et par måneder, til de setter seg på flyet tilbake til hjemlandet.

LES OGSÅ
– Bistanden forsvinner ikke

– Hvilke forventninger har du til å komme hjem igjen?

– Forsvaret har et ganske godt opplegg med tanke på oppfølging av veteraner. For min del begynner jeg å bli ganske godt kjent med overgangen fra militært til sivilt liv.

– Hvordan blir den?

– Jeg står her nede og opererer på folk som kommer inn med skuddskader som sannsynligvis kommer til å gi dem varige men, og som ofte har måtte vente i flere døgn før de får kommet seg til sykehuset. Det står det jo i kontrast til virkeligheten hjemme i Norge, hvor man kan hisse seg opp over å måtte vente et par dager i operasjonskø for et enkelt brudd.

– Det setter ting litt i perspektiv. Som lege blir jeg litt mer ydmyk i møte med de tilstandene vi behandler hjemme, fordi jeg vet at det kunne ha vært så mye verre.

 

Virtuell ministertour

Frank Bakke-Jensen fikk en virtuell tur gjennom de ulike avdelingene ved feltsykehuset, ledet an av styrkesjef Bent Salberg i Forsvarets sanitet. 

I «PAD-en», eller pasientadministrasjonen har fire faste ansatte har hendene fulle med covid-19-testing og smittesporing, samt administrering av karantene og isolasjonsarbeid. De bidrar også i traumeteamet med kirurgene og også å bidra til å sikre sykehuset ved et angrep.

I akuttmottaket jobber sjefssykepleier Juni sammen med totalt tre traumeteam fra ulike land. Til vanlig er Juni anestesisykepleier ved Diakonhjemmet i Oslo og selv om det er hennes første oppdrag for Forsvaret, har hun vært ute i felt for blant annet Leger uten grenser.

– Det er 15 nasjoner som bidrar inn, noe som gjør hverdagene morsomme og lærerike, sier hun.

Avhengige av sivilt helsepersonell
På intensivavdelingen møter vi intensivsykepleier Anita, som sammen med fire andre intensiv- og anestesisykepleiere behandler skadde soldater enten postoperativt eller i et intensivforløp.

– Vi har hatt åtte pasienter totalt, hvorav fire av dem har vært postoperative pasienter og fire alvorlig skadde soldater som har vært utsatt for rakettangrep eller kommer inn med skuddskader, forteller hun.

– De har vært relativt komplekse forløp, som har krevd vår spesialkompetanse, legens spesialkompetanse og - ikke minst - det medisinsk tekniske utstyr som vi har tilgang på.

– Denne kompetansen har vi ikke i Forsvaret og er helt avhengige av å rekruttere fra den sivile helsetjenesten, skyter major Jagersten inn.

– I saniteten er dette med styrkestruktur i veldig stor grad basert på nettopp disse høykompetente menneskene som jobber sivilt til daglig, men som vi henter ut til å fylle våre militære sykehus. Vi holder en høy standard takket være et godt norsk helsevesen, kombinert med militær kompetanse, slår generalmajoren fast.

Høye krav
Sengeposten er siste stopp på den virtuelle turneen. Der jobber ni sykepleiere fra fire nasjoner og har plass til 18 pasienter.

– Vi har hatt pasienter her stort sett hele tida, hovedsakelig kirurgiske pasienter, forteller Tommy, som er sykepleier. 

– De får selvfølgelig samme pleie som de ville fått på et sykehus i Norge, sier han videre.

– Eneste ulempen med å ha så høykompetente mennesker som disse, er at de har sin standard på ting. Dermed nytter det ikke fra vår side å levere «dårlig» utstyr. Vi har nok helt sikkert både satt logistikkoperasjonen og andre litt på strekk i denne perioden, erkjenner Reichelt.

– Leger og sykepleiere har nok noen ganger blitt oppfattet som kravstore, men det handle rom at de ønsker å kunne gi pasientene den aller beste behandlingen.

– Det er veldig betryggende at det er denne kvaliteten som er styrende, spør du meg, oppsummerer forsvarsministeren.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Post ASCO 2021

DMTV: Her finner du oversikten over alle kongressvideoer!

På de nye DMTV-sidene finner du alle sendingene fra ASCO 2021 og tidligere kongresser.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!