Den viktigste jobben starter nå

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Robert Steen (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune

MANGE HAR LIDD under pandemien. Mange har mistet jobben og falt utenfor arbeidslivet og levd med usikkerhet. Mange har opplevd å bli isolert og følt på ensomhet. Noen har blitt mindre aktive, mestrer hverdagen i mindre grad og har fått dårligere helse. Pandemien har hatt konsekvenser for både unge og eldre.

Pandemien har truffet mange og har truffet hardt. Færre er med i organiserte aktiviteter, idrett og kultur. Flere har fått skader på grunn av økt belastning på jobb eller dårlig utstyrt hjemmekontor. Flere har i perioder ikke fått hjelpen de skulle ha fått. Mange har fått tilbudet sitt fra kommunen, men manglet sosialt samvær, kontakt og fellesskap de ellers får med familie, frivilligheten eller kulturen.

BYRDEN. For flere eldre har sykdom, som demens og dårlig ernæring, utviklet seg lenger. Pårørende har tatt en større del av byrden enn vanlig.

Effekten av pandemien på helsa vår har vi ennå ikke oversikt over. Vi kjenner ikke hvilke langtidsvirkninger covid-19 kan ha for dem som har vært syke.

Vi ser at redusert kreftdiagnostikk og høyere terskel for å oppsøke helsetjenesten i koronaperioden, har ført til færre diagnostiserte krefttilfeller i fjor. Det vil føre til at flere med kreftsykdom har fått dårligere prognose og behandlingsutsikt. Det er grunn til å tro at dette også gjelder andre sykdommer og lidelser.

STRAKSTILTAK. Vi ser at flere sliter med ensomhet og psykiske plager. En av fire er ikke fornøyde med livet. Det gjelder særlig i storbyer som Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mer omfattende enn ellers i landet. Vi vet at vi har en formidabel reparasjonsjobb foran oss, og Oslo kommune har startet jobben med å løfte opp menneskene som utgjør byen vår – men vi trenger hjelp.

Jeg har lenge vært bekymret for hvordan pandemien påvirker den psykiske helsa. Ikke bare under selve akuttfasen, men også på lang sikt. Derfor har vi i Oslo allerede satt av mer penger til strakstiltak som lavterskel for psykisk helse, studenthelsetjenesten og frivilligheten. Flere hjelpetjenester, fagmiljøer, innbyggere og/eller deres pårørende melder økt forekomst av psykiske helseutfordringer som følge av koronapandemien. Derfor har vi sett etter tiltak som kan iverksettes raskt rettet mot mennesker som sliter nå.

ULIKHETEN. Mange eldre og personer med underliggende sykdom har opplevd å bli isolert under pandemien, ikke fordi de har vært syke, men fordi man har villet beskytte dem mot smitte.

De negative helsekonsekvensene av isolasjon og inaktivitet er større for eldre og for dem med dårligere helse enn for befolkningen ellers, og de er mer utsatt for å bli syke av det. Dette kan øke den sosiale ulikheten i helse ytterligere.

Mye vil raskt bli bedre når samfunnet gradvis åpner. Men fra tidligere kriser vet vi at en del blir stående igjen med arbeidsledighet eller helseproblemer som ikke bare blir bra av seg selv.

UT AV KRISEN. For Arbeiderpartiet er det viktig at smittekrisen ikke blir en folkehelsekrise. Vi må være forberedt på at flere vil trenge mer helsehjelp lenge – av ansatte som er slitne etter en formidabel innsats over lang tid.

Parallelt med koronahåndteringen jobber vi i Oslo med nye planer på folkehelse, rehabilitering og demens. Vi jobber med ernæring og ensomhet, og vi vil styrke samarbeidet med frivillige og pårørende. Vi skal gjøre vårt, og vi forventer at staten er på lag med oss.

Vi kommer til å trenge at både helse, omsorg og kommunene prioriteres i tiden fremover, slik at vi kan hjelpe folk ut av krisen, etter krisen.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 09-utgaven