Beredskapslagre kan forebygge forsyningssvikt

Kronikk: Christer Bakke Frantzen, fagdirektør, Sjukehusapoteka Vest HF

HELSE VEST BYGGER på oppdrag fra myndighetene nasjonale legemiddelberedskapslager for primær- og spesialisthelsetjenesten, med et samlet omfang på 1,6 milliarder kroner. En spesialistgruppe vurderer hvilke legemidler som skal være på lageret ut ifra gitte kriterier. Beredskapslagre av legemidler har vist seg nyttige for å forebygge mangelsituasjoner under pandemien.

Det har hvilt noen mørke skyer over legemiddelforsyningen til Norge de siste årene. Antallet mangelsituasjoner har økt. I de fleste tilfeller har det vært mulig å finne alternative produkter, men noen ganger har det fått betydning for pasientene.

TILTAK. Arbeidet med å sikre stabil legemiddelforsyning, skjer i et nært samarbeid mellom Helsedirektoratet, Legemiddelverket, spesialisthelsetjenesten ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten (Mangelsenteret), Sykehusinnkjøp HF og sykehusapotekforetakene. Legemiddelgrossistene og apotekene er også viktige aktører.

I en tidlig fase av pandemien var det stor usikkerhet om krisen ville påvirke legemiddelforsyningen til Europa og Norge. Da ble det tatt grep for å sikre forsyningen til norske sykehus og kommuner ved å opprette midlertidige legemiddelberedskapslagre. I regi av Helse Sør-Øst RHF og Sykehusinnkjøp ble det opprettet lagre for intensivlegemidler til covid-19-pasienter og H-reseptlegemidler.

På samme tid startet Helsedirektoratet oppbygging av beredskapslager for primærhelsetjenesten – «50-listen» – med en ramme på 600 millioner kroner – fordelt på de tre grossistene Apotek 1, Norsk medisinaldepot (NMD) og Alliance Healthcare Norge (AHN) etter markedsandel.

BEREDSKAPSAVTALER. I mai 2020 fikk Helse Vest RHF i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å lede arbeidet med å bygge beredskapslager av legemidler med seks måneders forbruk av legemidler for spesialist- og primærhelsetjenesten. Samlet ramme var på én milliard kroner, fordelt likt på de to nivåene.

Gjennom prosjektet B180 – Nasjonalt legemiddelberedskapslager inngikk Helse Vest og Sjukehusapoteka Vest HF i fjor avtaler om beredskapslagring med legemiddelgrossistene. For spesialisthelsetjenesten ivaretas utvidet lagring av Alliance Healthcare Norge, mens de tre grossistene gjør det for kommunene. Styring av varene inn og ut av beredskapslageret etter holdbarhet gjør at omfanget av kassasjon reduseres. I november 2020 ble også Helsedirektoratets «50-liste» inkludert i oppdraget, slik at samlet omfang er på 1,6 milliarder kroner.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING. Det vil ikke være mulig å beredskapssikre alle legemidler som omsettes i Norge. Derfor blir det foretatt en prioritering: En spesialistgruppe av leger og farmasøyter fra alle helseregioner, kommunehelsetjenesten, Mangelsenteret, Sykehusinnkjøp HF og Legemiddelverket, gir råd om hvilke legemidler beredskapslagrene bør ha. Spesialistgruppen baserer sine råd på en konsekvensvurdering av inntil seks måneders forsyningssvikt for legemiddel.

Hovedkriteriet for inkludering i B180-lageret er om svikt i forsyningen kan føre til alvorlig helseskade og eventuelt tap av menneskeliv. Det er lagt til kriterium for å prioritere ytterligere: Grader av helseskade, omfang i form av pasientvolum og eventuelt tapte leveår, kostnad ved mangel og mulighet for rasjonering eller bruk av alternative legemidler. Helsedirektoratet godkjenner formelt sammensetningen av lagrene.

EVALUERING. Jevnlig evaluering av lagrene er viktig for å sikre dekning av reelle beredskapsbehov. Endring i klinisk praksis, sykdomsbilde eller forsyningssituasjon kan over tid påvirke vurdering av hva som er nødvendig beredskap. Så langt har beredskapslagrene bidratt til trygghet for forsyning av viktige legemidler under pandemien, blant annet intensivlegemidler for covid-19-pasienter, eksempelvis Nimbex.

Våre prognoser sier at lagrene er fylt opp høsten 2021. Arbeidet har tatt lengre tid enn opprinnelig plan, mest på grunn av at det tar tid for produsentene å oppskalere produksjon utover normal leveranse til det norske markedet.

VIDERE ARBEID. HOD ba i april 2021 spesialisthelsetjenesten ved Helse Vest videreføre arbeid med beredskapslagring og å forberede overføring til permanent drift.

For spesialisthelsetjenestedelen av lageret er det naturlig å se dette i sammenheng med allerede etablerte strukturer for legemiddelberedskap og -forsyning. Beredskapslageret for primærhelsetjenesten ivaretas inntil videre av Helse Vest. Her arbeides det med å finne en god modell for permanent forvaltning. Vår erfaring så langt er at det er viktig å styrke koblingen mellom sykehusenes lagre og primær- og kommunehelsetjenestens behov og lagre, for å sikre best mulige vurderinger av innhold og omfang for den samlede beredskapen i Norge.

Det er nok ikke mulig å planlegge seg ut av alle kriser, men myndighetenes oppbygging av beredskapslagre for viktige medisiner har allerede vist seg å være til nytte for helsetjenesten.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren ledet prosjektet «B180 – Nasjonalt legemiddelberedskapslager» fra mai til oktober 2020.