Legemiddellisten – et krevende løft for tryggere behandling

Digital deling av legemiddelinformasjon skal gi pasientene tryggere behandling og bedre bruk av helsepersonellets tid.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Karl S. Vestli

Kronikk: Karl S. Vestli, fungerende direktør i Direktoratet for e-helse

HELSE VEST OG Bergen kommune går nå i spissen for ett av de mest krevende digitaliseringsprosjektene i helse- og omsorgssektoren. Til høsten prøver de ut pasientens legemiddelliste. Erfaringene skal komme hele sektoren til gode.

Utprøvingen i Bergen vil gi legemiddelprogrammet i Direktoratet for e-helse viktig og nødvendig erfaring om hva som skal til for å lykkes med pasientens legemiddelliste. Vi vil lære av erfaringene fra Bergen før vi kan begynne stegvis innføring i flere geografiske områder.

AMBISIØST MÅL. Formålet med legemiddelprogrammet er å etablere pasientens legemiddelliste. Med på laget har vi hele helse- og omsorgssektoren, som samarbeider om det ambisiøse målet: Opplysninger om pasientens legemidler skal være tilgjengelig på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten – og for pasienter – i sanntid.

Målet er ambisiøst fordi journal- og datasystemene i forskjellige deler av helsetjenesten i dag ikke kommuniserer godt nok med hverandre, når pasienter får legemidler på resept av forskjellige leger. Ettersom informasjonen i dag er spredt i ulike journalsystemer, fører det i mange situasjoner til tvil og manglende oversikt over hvilke legemidler pasientene faktisk bruker. I verste fall kan pasienten få feil legemidler og risikere skader, i beste fall klarer legen eller sykepleieren å samstemme legemiddellisten med informasjon fra alle systemene med litt ekstra innsats. Dette tar verdifull tid fra behandling og undersøkelse av pasientene.

MODUL – OG TILPASSING. Pasienter og helsepersonell trenger pasientens legemiddelliste så raskt som mulig. Dette er alle aktørene i helse- og omsorgssektoren enig om. Derfor vil Norsk helsenett utvikle en felles legemiddelmodul som helsetjenesten stiller seg bak.

I tillegg må svært mange journalsystemer i helse- og omsorgssektoren tilpasses, og helsetjenesten må tilpasse arbeidsprosesser slik at de kan oppdatere og benytte legemiddellisten.

For å ta ut gevinstene og redusere arbeidet med å holde legemiddellisten oppdatert, må pasientens legemiddelliste innføres samtidig i helsetjenesten – i et avgrenset geografisk område

I løpet av høsten starter utprøvingen. I disse dager er Helse Vest, Bergen kommune, Norsk helsenett og Direktoratet for e-helse i full gang med forberedelsene.

IKKE FIKS FERDIG. Utfordringen er at pasientens legemiddelliste ikke er en teknisk løsning som enkelt kan installeres og deretter er fiks ferdig til bruk.

Helsepersonell i ulike virksomheter må samtidig foreta endringer i etablerte prosesser og rutiner når de skal dele legemiddlopplysninger i sanntid. Blant annet må oversikter over legemidler-i-bruk oppdateres digitalt, og ikke delvis på papir som i dag. Det må ryddes i pasientenes uaktuelle resepter, og rutiner må på plass for å redusere doble forskrivinger.

Dette betyr at mange må ta i bruk nye arbeidsmetoder for å løse oppgavene på ulike steder og ulike nivåer i helsetjenesten.

TILPASSING. I utprøvingsprosjektet i Bergen tilpasses nå ulike journalleverandører både hos fastleger, på sykehus og i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten sine systemer for å kunne tilby en første versjon av pasientens legemiddelliste. På litt lengre sikt ønsker vi at helsetjenesten benytter legemiddelmodulen som Norsk helsenett nå utvikler. Den vil i større grad gi helsepersonell lik legemiddelfunksjonalitet og legemiddelopplysninger på tvers av virksomheter og leverandører.

Denne reisen har tatt lengre tid enn vi skulle ha ønsket. Årsakene er mange og sammensatte; mange berørte aktører, et stort omfang, uforutsigbar finansering og komplekse tekniske og organisatoriske endringer. I 2020 ble legemiddelprogrammet restrukturert og samarbeidet mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren styrket.

ENKLERE TILGANG. De nasjonale løsningene e-resept og kjernejournal har blitt tilrettelagt for deling av legemiddelinformasjon og tatt i bruk av nye grupper som sykehus, legevakter og fastleger. Dette er viktig fordi kjernejournalen inneholder oversikt over de legemidlene pasienten har fått utlevert fra apotek på e-resept eller papirresept. Nå har 36 kommuner tatt i bruk kjernejournal i sykehjem og hjemmetjeneste, hvor helsepersonell får enklere tilgang til systemene med Helse-ID. I tillegg er multidose i e-resept innført ved 34 fastlegekontor – fordelt på 15 kommuner.

For Helseplattformen i Helse Midt og Helse Vest har det blitt gjort tilgjengelig en versjon av legemiddelmodulen som utvikles av Norsk helsenett, hvor journalleverandøren selv utvikler brukergrensesnittet mot Reseptformidleren og legemiddelinformasjonen i kjernejournal.

KREVENDE SAMTIDIGHET. For å ta ut gevinstene og redusere arbeidet med å holde legemiddellisten oppdatert, må pasientens legemiddelliste innføres samtidig i helsetjenesten – i et avgrenset geografisk område. Dette er grunnen til at den nå prøves ut i et område i Helse Vest hvor etter hvert fastleger, sykehjem, hjemmetjenesten i Bergen kommune, Haukeland sykehus og, Haraldsplass diakonale sykehus, sammen med leverandørene av journalsystemene de bruker, blir de første som deler legemiddelopplysninger i sanntid. Utprøvingen omfatter også at de skal ta i bruk multidose i e-resept – noe som legger til en ekstra dimensjon i kompleksiteten i utprøvingen.

Når vi har lært fra utprøvingen i Helse Vest, ruster vi oss for oppstart i de andre regionene.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS