Skolehelsetjenesten svekkes – hvorfor?

Innlegg: Gry Irene Skodje, klinisk ernæringsfysiolog 
Catrin El-Hage Wenus, klinisk ernæringsfysiolog 

HELSESTASJONS- OG skolehelsetjenesten mister styrkningsmidler til klinisk ernæringsfysiolog. Nå rapporterer flere kommuner at klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet helsestasjon og skolehelsetjeneste har bidratt til:

• at flere barn, unge og familier har fått hjelp i ernæringsrelaterte problemstillinger, blant annet overvekt og undervekt
• at tjenestene har kunnet gjennomføre nødvendige oppgaver i henhold til retningslinjer
• at helsepersonell har fått kompetansestøtte på ernæring, og
• at ernæringstiltak er satt i gang på alle nivåer i kommunen: individuelt, selektivt og universelt.

TILSKUDDSMIDLER. Helsedirektoratet har de siste årene lyst ut styrkningsmidler som har gjort det mulig for kommuner å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten med klinisk ernæringsfysiolog.

Fra i år er regelverket endret for dette tilskuddet, slik at tjenestene kan søke om midler kun til lovpålagte faggrupper. Det medfører at flere kommuner som har benyttet midlene, ikke lenger har mulighet til å styrke tjenesten med klinisk ernæringsfysiolog, som er autorisert helsepersonell og per i dag ikke lovpålagt.

ANSVAR OG FORPLIKTELSER. Kommunen har ansvar for å drive faglig forsvarlig og i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer. I henhold til Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal virksomheten sørge for å ha tilgang til nødvendig personell for de oppgavene de skal utføre:

• «Klinisk ernæringsfysiolog bør om mulig involveres i individuell tilnærming til barn ved særspising, manglende vekst, overvekt, allergi, intoleranser, refluks eller næringsstoffmangler».
• «Kliniske ernæringsfysiologer vil kunne være viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen opplæring og som ressurs for annet helsepersonell».

GJENOPPRETT ORDNINGEN! Helsedirektoratets rapport fra 2012: «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten – en status-trend- og behovsanalyse frem mot 2030» peker på at det bør være tilgjengelig kompetanse innen klinisk ernæring i kommunehelsetjenesten dersom forebyggingsarbeidet skal lykkes.

Vi anbefaler Helsedirektoratet å gå tilbake til tilskuddsordningen slik den opprinnelig var.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen oppgitte interessekonflikter, men opplyser at de er tilknyttet Faggruppen for ernæringsarbeid blant barn og unge i kommunen, og Kliniske ernæringsfysiologers forening, som er tilsluttet Forskerforbundet.