Den neste pandemien

Nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at 51 prosent mellom 16 og 24 år opplever forverret psykisk helse gjennom pandemien. Regjeringen må ta grep før det kommer en ny krise – en ny pandemi.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Margrete Rønning

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Margrete Rønning, psykolog ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN)

HELSEPERSONELL HAR varslet om dette lenge. Psykologspesialist Per Martin Løken samlet i februar 245 underskrifter til en bekymringsmelding fra psykologer i barne- og ungdomspsykiatrien: «De mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne i koronaoppgjøret», skrev han i meldingen.

Allerede i november – før de strengeste tiltakene ble innført i hovedstaden, rapporterte FHI at 25 prosent av ungdom ikke var fornøyd med livet.

FRITIDSSTENGT. Ensomhet, isolasjon og endring i rutiner går ut over den psykiske helsen til mennesker, og spesielt blant unge. Ungdom er i en utviklingsfase der det å søke etter jevnaldrende, er viktig. Men hvordan kan vi forvente at ungdom skal skape egen identitet, dyrke interesser og styrke selvbilde og selvfølelsen når de i snart ett år ikke har møtt sine jevnaldrende?

I over ett år har fritidstilbud og organisasjoner for ungdom måtte holde stengt eller begrense tilbudet. I barneidretten ser vi at flere faller fra, og motivasjonen for å fortsette når treninger, kamper, cuper og annet sosialt blir avlyst, er liten.

FORVERRING. Hjelpetelefoner har i hele år hatt sprengt kapasitet og varslet at barn og unge har det vanskeligere nå enn før. BUP over hele landet beskriver lange ventelister og økt forekomst av spiseforstyrrelser blant unge.

Når de ytre rammene ikke lenger er til stede, risikerer vi en forverring av psykiske lidelser i samfunnet. Kan ungdom skape egen identitet, dyrke interesser og styrke selvfølelsen når de ikke møter jevnaldrende?

Vi vet at mennesker med psykiske lidelser har større utfordringer med å håndtere motgang og livskriser. Som psykolog er noe av det viktigste jeg anbefaler pasienter, å opprettholde eller lage gode rutiner. Når dette ikke går og de ytre rammene ikke lenger er til stede, risikerer vi en forverring av psykiske lidelser i samfunnet. Jeg frykter at vi ikke er klare for konsekvensene som blir etterfulgt av tiltakene som har blitt iverksatt for å bekjempe virus-pandemien.

TAPTE LEVEÅR. De siste årene har selvmordsstatistikken vært stabilt høy. Nesten to mennesker tar livet sitt hver dag i Norge. Aldri før har flere mennesker i aldersgruppen 25–29 år tatt livet sitt som det vi så i 2019. Da var det like mange som døde fordi de tok sitt eget liv, som de som døde av koronaviruset hittil i Norge. Fordi dette gjelder mange unge, er det i tillegg til de næres sorg også mange tapte leveår.

For ordens skyld vil jeg legge til at jeg med dette ikke ønsker å kritisere håndteringen av viruset – men påpeke viktigheten av aktuelle tilbud for å håndtere konsekvensene.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren formidler psykologfaglig kunnskap via @vandrepsykologen

Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 08-utgaven

Powered by Labrador CMS