– Det er stas å være kliniker, men jeg opplever at jeg kan gjøre størst nytte som leder

– Jeg synes det er fantastisk å bli vist denne tilliten. Jeg er både glad og spent på hvordan det blir å løse oppgavene, sier Skumlien til Dagens Medisin.

Nylig ble det klart at hun overtar roret i Legeforeningen. For første gang etter stiftelsen i 1886 får legenes profesjonsforening en kvinnelig generalsekretær. Hovedpersonen tar det med stor ro at hun blir en foregangskvinne – og mener det rett og slett var på tide.

– Jeg tror jeg tilhørte det siste kullet ved medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo hvor det var færre jenter enn gutter, så dette var vel egentlig på tide – og i rute. Statistisk sett var det vel like stor sannsynlighet for en mann som en kvinne, og da ble det sånn.

Flere typer mangfold

Med en kvinnelig president, og kvinnelige ledere for to av de tre største underforeningene, er ikke nødvendigvis kjønnsbalansen så veldig skjev i organisasjonen som helhet.

– For å være ærlig, er dette en forening som på mange nivåer har god balanse mellom kjønnene, sier Skumlien, som legger til:

– Etter at fordelingen mellom kvinner og menn ble mer 50/50 for førti år siden, har nok pendelen svingt over mot flere kvinnelige ledere. Men det betyr jo ikke at alt er likt fordelt i helsevesenet, så der er det fortsatt en vei å gå. Og så er det andre typer mangfold som det er viktig å ha et blikk på.

– Da jeg startet å studere medisin, var det for eksempel slik at de fleste etternavnen var norske stedsnavn, eller navn som sluttet på «-sen». Nå er det endret, på samme måte som i samfunnet for øvrig. Og det ligger jo muligheter i – og et ansvar Legeforeningen har – å sørge for et samhold og mangfold.

– Er dette noe du vil tenke på som generalsekretær?

– Ja, i den grad det ligger til generalsekretærens rolle, vil jeg tenke på dette.

Bred bakgrunn

Skumlien er i dag overlege ved rehabiliteringssenteret Cato-senteret. Hun er er spesialist i både allmennmedisin og fysikalsk medisin og rehabilitering og har vært sykehusdirektør for LHL-sykehuset på Gardermoen,. Hun har også bakgrunn fra andre deler av helsetjenesten. Dette er en stor fordel i jobben hun skal inn i, tror hun.

– Jeg har jobbet i den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, både i offentlige sykehus og i privat ideell virksomhet. Jeg har vært både privatpraktiserende og fastlønnet allmennlege. Jeg har relativt bred bakgrunn, og en allsidighet som kan komme til nytte i denne jobben.

Skumlien har også vært engasjert i Legeforeningen som tillitsvalgt for Yngre legers forening tidligere. Foreningen organiserer leger i spesialisering.

– Jeg har vært «yngre lege» i mange år, i og med at jeg har tatt flere spesialiseringer – så jeg var Ylf-tillitsvalgt både på Glittre og Sunnaas i den tiden jeg var der. Jeg sitter også i kvalitetsutvalget til Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Positiv bakspiller

På spørsmål om hvorfor hun ønsket seg stillingen, viser Skumlien til at rollen som generalsekretær går ut på å «være en slags administrator» og sørge for at styret og ledelsen i foreningen har gode saksgrunnlag før de skal ta beslutninger.

– Jeg liker godt håndverk, og at ting gjøres skikkelig. Å kunne bidra til at beslutninger fattes på et godt grunnlag, ser jeg på som en ære.

– Legeforeningen søkte i sin utlysing etter en «visjonær og inspirerende bakspiller». Hva tenker du om rollen som bakspiller når du selv for eksempel har vært sykehusdirektør?

– Ja, men da jeg var sykehusdirektør, var jeg også en bakspiller. Det var LHL som var fronten. Vi var en bakspiller som drev med den kliniske driften. Bakspiller er kanskje ikke i utgangspunktet et et så positivt ladet begrep. Det høres ut som om man er i skyggene. Men jeg vil jo si at det er en rolle som gjør ting mulig – en tilrettelegger.

– Du har bakgrunn fra private aktører innen helsetjenesten. Vil det påvirke hvordan du jobber for Legeforeningen?

– I rollen som generalsekretær har man en god del samhandling med ulike typer private aktører. Legeforeningen har en del økonomiske interesser. Da tror jeg bakgrunnen min fra et driftsselskap i mer privat sektor kan være nyttig. Og så er jo det å drive privat ideelt, ganske likt som å drive offentlig. Det er en slags «mellomsone».

Lukket prosess

Skumlien vil ikke svare på om hun selv søkte stillingen, eller om hun ble kontaktet angående jobben.

– Jeg kjenner ikke så godt til hvordan foreningen har kjørt prosessen, annet enn det jeg selv har sett. Jeg tror de har forsøkt å få et godt tilfang av søkere, og jeg har hatt inntrykk av at jeg har hatt mange sterke konkurrenter. Det har vært en svært grundig prosess. Jeg opplever at de som har sittet i ansettelsesutvalget, virkelig har satt meg på prøve, på mange ulike måter, sier Skumlien.

– Selv om prosessen er konfidensiell tror jeg det er viktig at de som ikke har vært en del av den, kan ha tillit til at den har foregått både grundig og med et åpent sinn.

Fersk erfaring

Den største utfordringen hennes som ny generalsekretær blir manglende kjennskap til Legeforeningen, mener hun selv.

– Jeg kjenner ikke Legeforeningen så godt fra innsiden, og heller ikke organisasjonslivet. Legeforeningen er medlem av Akademikerne, og dette er store konstruksjoner hvor interessante problemstillinger blir tatt opp. Mye kan man se fra utsiden, men man vet jo ikke så mye om hva som rører seg på innsiden. Det må jeg lære mer om.

Til daglig behandler Skumlien pasienter, men hun er ikke bekymret for overgangen til en fast kontortilværelse.

– Den veien har jeg gått en gang før. Når jeg nå velger meg tilbake til ledelse, er det godt gjennomtenkt. Jeg synes det er stas å være kliniker, men jeg opplever at jeg kan gjøre størst nytte som leder, sier Skumlien.

– Men det betyr også at jeg stiller med ganske fersk erfaring om hvordan helsevesenet fungerer innen rehabilitering, og jeg har hatt jevnlig kontakt med både kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og andre sektorer. At jeg har fått med meg fersk erfaring, tror jeg er et fint bidrag å ha med inn i en lederposisjon, slik at man ikke glemmer hvilket landskap legene beveger seg i til vanlig.

– Den beste kandidaten

President Marit Hermansen er fornøyd med valget av ny generalsekretær i Legeforeningen.

Hermansen ledet ansettelsesutvalget som innstilte Siri Skumlien som ny generalsekretær.

– Siri Skumlien har bred erfaring som leder på alle nivåer. Hun har solid faglig bakgrunn, og i løpet av samtalene vi har hatt med henne i denne prosessen, ble det tydelig for oss at hun fylte kravene og kriteriene vi hadde satt. Hun har god erfaring fra personalledelse og linjeledelse, og har en personlighet som passer godt i stillingen, sier Hermansen.

– Vi har hatt en bred og god prosess og funnet den beste kandidaten.

– Hvilken rolle spiller den faglige bakgrunnen i jobben?

– For oss var det først og fremst lederkompetansen som var utslagsgivende, men det at hun har både bredde og dybde – to spesialiteter og en doktograd – er en bonus. Det er en tilleggsfaktor som jeg tror hun vil ha stor glede av.

Naturlig med kjønnsbalanse

– Dette blir den første kvinnelige generalsekretæren. Har det vært en del av vurderingen deres?

– Kjønn har ikke vært en del av vurderingen, men når vi har foretatt vår vurdering, er jeg er glad for at vi ansetter en kvinne. Jeg tenker det er naturlig at både kvinner og menn bekler denne posisjonen fremover.

På forhånd var Hermansen taus blant annet om vurderingen av kandidatene, og om hvor mange som stilte.

– Vi har foretatt en grundig vurdering for å komme frem til den riktige kandidaten, og jeg er godt fornøyd med at både et enstemmig ansettelsesutvalg og et enstemmig sentralstyre står bak avgjørelsen. Jeg opplever også at hun har blitt tatt veldig godt imot.