"NISJEPRODUKT": Overlege Bente M. Bergersen er fornøyd med å få ny behandling for hiv-pasienter, men understreker at det kun vil være en aktuell behandling for et mindretall av pasientene. På bildet: Bergersen avbildet under et fagseminar i regi av Dagens Medisin i 2020.

Foto: Vidar Sandnes

Ny hiv-medisin skal tas i bruk i Norge: – En gledens dag

Den offentlige helsetjenesten skal ta i bruk en behandling som gjør at hiv-pasienter kan få en sprøyteinjeksjon med to måneders mellomrom, istedenfor å måtte ta tabletter daglig.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Seksjonsoverlege Bente Bergersen ved Oslo universitetssykehus Foto: Dag Kristiansen/OUS

Mandag ga Beslutningsforum klarsignal for å ta i bruk en injeksjonsbehandling mot hiv. Den vanlige behandlingen innebærer at pasientene må ta en tablett daglig, men denne behandlingen krever kun en sprøyteinjeksjon hver åttende uke.

– Det er en gledens dag, sier seksjonsoverlege Bente M. Bergersen ved Infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Ullevål sykehus, men legger raskt til:

– Men dette gjelder kun for de relativt få pasientene som behandlingen er aktuell for. De aller fleste klarer jo å ta en tablett daglig.

Rundt 100 pasienter

Bergersen anslår at det vil være aktuelt å gi behandlingen til rundt 100 pasienter i Norge.

I beslutningen om innføring, heter det at behandlingen kan gis til pasienter som er «motivert for behandling, men som har utfordringer med daglig tablettbehandling».

– Det er fint er at det ikke er ramset opp hvilke utfordringer som skal ligge bak avgjørelsen om slik behandling.  Her på Ullevål tenker vi at vi vil ha kliniske konferanser hvor legene diskuterer pasientene, og slik finne en enhetlig måte å håndtere dette på – så det ikke blir opptil hver enkelt lege å ta den beslutningen, sier Bergersen.

Det kan være flere ulike grunner til å gi pasienter slik behandling, ifølge Bergersen.

– Noen har fysisk problemer med å ta tabletter på grunn av svelgebesvær. Andre reiser til land hvor det kan være vanskelig å få med seg tabletter inn, sier legen.

Hun kjenner blant annet til eksempler på at dette har vært en utfordring ved innreise i Hvite-Russland og Kina.

– Det kan for eksempel være aktuelt at noen får denne typen behandling i en begrenset periode i forbindelse med flere ukers opphold i utlandet.

Det kan også være slik at pasienten ikke ønsker at det skal være kjent at vedkommende har sykdommen.

– Noen pasientgrupper kjenner på et stigma, for eksempel kan det være slik at personer som bor på asylmottak er redde for at andre skal oppdage det.

Psykisk sykdom, kan også være en årsak.

– Pasienter med psykiatriproblematikk som får depotinjeksjoner av antipsykotika, kunne kanskje fått en slik injeksjon samtidig, sier Bergersen.

Må ha viruskontroll

Legen påpeker det også er utfordringer knyttet til sprøytebehandlingen.

– Det er jo for eksempel en del smerter ved injeksjon. Det er også slik at en må komme hyppigere til poliklinikken. Det kreves at pasienten kommer til klinikken regelmessig for å ta sprøyten, og hvis det blir forskjøvet så er det bare cirka syv dager å gå på før det er for sent og de står i fare for å utvikle resistens mot hiv-viruset.  

Tror de kan starte i mai

Innføringen gjelder fra 1. mai.

Poliklinikken ved OUS har ifølge Bergersen ikke tidligere erfaring med denne formen for behandling, men vil kunne starte opp behandling relativt raskt.

– Vi har ikke vært med på noen studier for utprøving av disse medikamentene, men vi har vært forberedt på at det kunne komme en beslutning om dette, så jeg antar at vi kan sette i gang behandlingen av noen få pasienter allerede i mai.

Powered by Labrador CMS