Helfo: – Avtalene skal ikke legge opp til samarbeid

Sykehus i Nord-Norge sto i 2019 for 90 prosent av utgiftene til kjøp av tjenester fra private fristbrudd-leverandører i psykisk helse.

Finnmarkssykehuset sier fristbrudd-kostnadene de har hatt i flere år, går på bekostning av eget tilbud til psykisk syke og rekruttering av fagfolk.

Fristbruddleverandører mener rammeavtalene med Helfo kan føre til at den offentlige aktøren ser på den private leverandøren som en «belastning» fra dag 

– Spørsmålet er, etter vårt syn, basert på en oppfatning om at det skal være et utpreget samarbeid mellom fristbruddleverandører og, i dette tilfellet, BUP/DPS. Dette legger ordningen i utgangspunktet ikke opp til, med mindre det er spørsmål som knytter seg til den konkrete behandlingen, sier Kristin Bøgseth, avdelingsdirektør for Helfo pasientformidling, til Dagens Medisin. 

Hun viser videre til at det som hovedregel ikke vil være anledning til å utveksle annen informasjon – på grunn av taushetsplikt.

– Temaer og problemstillinger utover dette skal rettes til Helfo pasientformidling som oppdragsgiver. Hvorvidt den offentlige aktøren ser på den private leverandøren som en belastning som følge av dette, er et spørsmål som etter vårt syn må rettes til den offentlige spesialisthelsetjenesten, sier Bøgseth, som understreker:

– Helfo jobber for, til enhver tid, å ha et godt samarbeid med de avdelingene som melder fristbrudd – med utgangspunkt i den rollen vi har som formidler av pasienter i fristbruddordningen.

– En risiko de må ta
Når det gjelder Robert Speares utsagn om at det å levere et fristbrudd-anbud, er det samme som å levere et anbud «i blinde», svarer Bøgseth:

– Helfo vet aldri hvor mange fristbrudd som blir meldt. Leverandørene gjøres oppmerksom på dette i konkurransedokumentene. Risikoen ved ikke å motta pasienter, må man ta som leverandør dersom man ønsker å levere tilbud. Samtidig med at vi iverksetter en anskaffelse, jobber ofte sykehusene parallelt med å skaffe et tilbud til pasientene, og ofte klarer de det – heldigvis. Når det er sagt, opplever vi også stadig at avdelingene har vedvarende kapasitetsproblemer, slik at behovet for en fristbruddavtale er der, selv om sykehuset klarer å skaffe et tilbud til enkelte av pasientene.

Ingen endring i avtalen
Rammeavtalen mellom Psykia og Helfo når det gjaldt fristbruddene i Finnmark, var standardavtaler, opplyser Helfo. De bekrefter også overfor Dagens Medisin at det ikke er gjort endringer i utformingen av avtalene de siste årene.

– Forskrift om offentlige anskaffelser, som fristbruddavtalene er regulert av, oppfordrer til bruk av standardkontrakter. Den kontrakten som benyttes for fristbruddavtalene, er en standardkontrakt tilpasset fristbruddordningen, og det har derfor ikke skjedd store endringer de siste årene, sier hun.

– Det er imidlertid viktig å presisere at selve kontraktsteksten kun er ett dokument i avtalen mellom Helfo og leverandøren. Kravene som Helfo stiller i en konkurranse, og leverandørenes tilbud, er blant viktige bilag til kontrakten. Helfos anskaffelsesmiljø jobber kontinuerlig med å gjennomføre så gode anskaffelser som mulig, det være seg av både helsefaglig, anskaffelsesfaglig og juridisk art. Tilpassinger og endringer er med andre ord en del av det daglige arbeidet, oppsummerer Bøgseth.