Kampen ingen vinner alene

Kronikk: Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen
Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)

HVERT ÅR rammes ti millioner mennesker av demens. Denne globale helsetrusselen krever en felles innsats på linje med den mot covid-19. For i likhet med pandemien er demensbølgen umulig å stanse uten samarbeid.

2020 var samarbeidets år. En rekke offentlige og private aktører inngikk historiske partnerskap med ett felles mål: Å ta knekken på koronaviruset. Men det ble også inngått et offentlig-privat samarbeid med et annet felles mål: Å kurere Alzheimers demens. I Davos Alzheimer Collaborative (DAC) har legemiddelindustri, forskere, myndigheter og organisasjoner gått sammen for å akselerere forskning og utvikling av diagnostikk og behandling mot sykdommen som rammer så mange, og så hardt. For kort tid siden ble DAC offisielt lansert – under World Economic Forums toppmøte Davos2021.

FELLES LÆRDOM. Ved åpningen av en av seansene viste møteleder Ali Velshi til erfaringene med vaksinealliansene GAVI og CEPI, og at man takket være dem kunne ta syvmilssteg i arbeidet med å vaksinere verdens barn, og i utviklingen av vaksiner mot covid-19. Blant foredragsholderne var det stor enighet om at demensutfordringen er for stor og for kompleks til å konkurrere om. «Vi konkurrerer ikke. På dette området lærer vi alle fra hverandre. Feltet er for stort og for komplekst til at ett selskap kan klare det alene», sa Biogen-direktør Michel Vounatsos.

Han sa også at det er lys i enden av tunellen: Det pågår over 100 studier på mulige legemidler mot Alzheimer. Men det er langt igjen til målet om en kur.

STØRRE ENN COVID-19. Vi står foran en stille krise. «Demens er en større utfordring enn covid-19», sa helseminister Bent Høie da de nye, norske demenstallene ble kjent i desember: Over 100.000 i Norge har demens, og vi venter en dobling de neste tiårene. Med økende levealder får vi økende forekomst. Én av tre i aldersgruppen over 85 år har demens, mens halvparten av gruppen over 90 år vil få det.

Nylige beregninger fra Menon Economics viser at Alzheimers demens alene kostet samfunnet 62 milliarder kroner i 2019, og at dette trolig vil øke til 120 milliarder i 2040. Om lag halvparten av dette er helsetjenester.

GOBAL DEMENSVEKST. Globalt anslår WHO at 50 millioner mennesker lever med demens i dag, og at dette vil øke til 82 millioner i 2030 og 152 millioner i 2050. Den største økningen i demenstilfeller vil komme i lav- og mellominntektsland.

På samme måte som med koronapandemien er dette noe vi må møte med global innsats. Ett land, eller ett legemiddelfirma, klarer ikke dette alene. Hjernen er omtalt som universets mest komplekse organ. De i snitt 1,4 kiloene med hjerne skjuler fortsatt store hemmeligheter, gåter og mysterier. For å avdekke årsakene til demens og slik finne en vei til ny behandling, trenger vi mange som er med på jakten på en kur. Men dette er vanskelig. Flere legemiddelselskaper har måttet gi opp etter tiår med nederlag og store tap, mens andre fortsetter å satse – delvis i motvind. Det trengs flere støttespillere for å få aktørene til å fortsette.

USAs nye president Joe Biden vil satse på feltet. «We’re always looking ahead. (…) Ahead to an America that cures disease — like cancer and Alzheimers», sa Joe Biden i sin første tale etter å ha vunnet presidentvalget. Også Bill og Melinda Gates satser stort på dette feltet. Tidligere statsminister i Storbritannia, David Cameron, sørget for en satsing i milliardklassen da han satt i statslederstolen. Nå er han president i Alzheimer Research UK.

Alvoret siger inn hos stadig flere. Mange er på saken, men det er fortsatt ikke mange nok.

NORGE I LEDERROLLE. Så hva gjøres i Norge? Før jul lanserte regjeringen en ny demensplan. Ambisjonen for forskning er en «videreføring av dagens nivå». Dette er langt fra godt nok. Det eneste som kan stoppe demens, er forskning som fører frem til ny og effektiv behandling. Den offentlige støtten til slik forskning i Norge er svært lav, selv om vi har noen fremragende miljøer på feltet, som Moser-teamet og deres nye senter for Alzheimers sykdom i Trondheim, og NeuroSysmed i Bergen, for å nevne noen.

Vi har om lag ti år på oss før den store demensbølgen kommer. Det vi ønsker oss er at vi bruker dette tiåret – før eldrebølgen virkelig tar oss – til å gjøre det vi kan for å begrense denne stille helsekrisen. Vi må satse stort på forskning og forebygging.

På samme måte som med vaksinering trenger vi de globale alliansene for å stoppe demens, der legemiddelindustri, regjeringer og storaktører setter et felles mål, med finansiering og politisk kraft bak. Vi har lansert ideen før, og vi gjentar den gjerne: Norge har vist stort engasjement i vaksinealliansene. Med GAVI og CEPI tok vi en lederrolle. Sistnevnte har til og med hovedkontor i Norge.

Vi kan ta en slik lederrolle på demensfeltet også, og nok en gang demonstrere at noen utfordringer løser vi best sammen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 04-utgaven