Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Forvirrede rotter løser ikke Alzheimers-gåten

Vi må fortsette å heie på all forskning som kan føre frem til en kur for Alzheimers sykdom. Men inntil vi er noen steg nærmere en løsning, bør basalforskere og tabloide medieoppslag unngå å skape falske forhåpninger.

Publisert: 2021-02-20 — 05.01

Tor Atle Rosness

Innlegg: Tor Atle Rosness, lege med doktorgrad om yngre personer med demens, jobber som seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI)

DET ER ALLTID spennende å lese om nye hjernefunn. Basalforskningen som det fortelles om i Viten på NRK, publisert 18. februar i år, er et nødvendig bidrag i kampen mot å løse Alzheimers-gåten.

Men selv om basalforskere har avdekket at sukkerholdige proteiner i rottehjerner kan kobles mot stedsansen, er det høyst usikkert hva det har av betydning for mennesker som har Alzheimers sykdom – eller for dem som er i risikogruppen for å utvikle sykdommen.

OVERIVRIGE BASALFORSKERE. Det som skaper enda mer usikkerhet, er når basalforskere ytrer at det å «ikke kjenne seg igjen i vante omgivelser», er et tidlig symptom på Alzheimers sykdom. Dette skjer derimot som oftest senere i sykdomsforløpet, og regnes ikke som et tegn som har stor diagnostisk eller prognostisk verdi.

Mennesker blir rammet av Alzheimers – ikke dyr

Svikt i stedsansen er dessuten tydeligst hos eldre personer med Alzheimers sykdom, noe som har sammenheng med at denne pasientgruppen er hyppigere utsatt for delir, som ikke må forveksles med demenssykdom. Delir kan føre til manglende orienteringsevne både hos personer med og uten Alzheimers sykdom, men lar seg ikke godt måle i rotter.

FORVIRREDE ROTTER. Basalforskere hevder like fullt at løsningen til Alzheimers gåten ligger i det å undersøke tid og stedsans, men det er dessverre ingenting som foreløpig tyder på at slike funn alene er viktige for behandling av mennesker med sykdommen, spesielt ikke for yngre personer som er rammet.

Det hjelper heller ikke saken at meritterte basalforskere hevder de vet hvor i hjernen sykdommen begynner, når kartleggingen i hovedsak dreies om orienteringsevnen hos forvirrede rotter.

EPISODISK HUKOMMELSE. Mennesker blir rammet av Alzheimers – ikke dyr. Stedsans må dessuten ikke forveksles med episodisk hukommelse; evnen til å huske hvor man var på et bestemt tidspunkt eller sted. Svikt i denne formen av hukommelse er et tidlig tegn hos mange personer med Alzheimers sykdom.

Intakt episodisk hukommelse forutsetter at man er bevisst på hva som er fortid, nåtid og fremtid. Mange personer med Alzheimers sykdom er ikke klar over dette, og er beskrevet av pårørende til å «gå i barndommen» eller «leve i nuet».

MÅLING I DYREMODELLER. Rotter har ikke en slik avansert form for hukommelse, og det gir ikke god mening å måle dette hos dyr, selv om basalforskere prøver å unngå dette problemet ved å påstå at dyr kan ha «tilnærmet lik menneskelig»-episodisk hukommelse.

Påstanden faller på sin egen urimelighet. Grunnen til at tid og stedsans vektlegges i stor grad av basalforskere, er fordi vår hukommelse er umulig å undersøke hos dyr og er unik for oss mennesker.

Andre tegn som forekommer i varierende grad hos personer med Alzheimers sykdom, er blant annet: redusert dømmekraft, svikt i abstrakt tenking og resonnering, manglende evne til huske fakta (semantisk hukommelse), redusert innsikt, manglende planleggingsevne (eksekutiv funksjon), manglende evne til å gjenkjenne gjenstander og ansikter og ikke minst språkvansker. Ingen av disse symptomene er mindre viktige å forske på, og alle er av like stor klinisk betydning som tid og stedsans, det kan bare ikke måles i dyremodeller.

VEIEN MOT EN KUR. Det er bred enighet om at dyremodeller har gitt verdifull innsikt om hva som skjer i hjernen ved en demenssykdom. Særlig har det skjedd i løpet de siste ti årene, men fallhøyden ved overdreven bruk av antropomorfisme er stor.

Vi må fortsette å heie på all forskning som kan føre frem til en kur for Alzheimers sykdom, men inntil vi faktisk er noen steg nærmere en løsning, bør basalforskere og tabloide medieoppslag unngå å skape falske forhåpninger.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgivers synspunkter.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlegeleder kritiserer departement-utspill

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!