Smittevernloven: Etiske utfordringer gir faglig utvikling

Når vi nå har fått medienes oppmerksomhet, er det viktig å formidle at vi har lært noe viktig: Vi har fått til en ønsket utvikling og et tverrfaglig samarbeid mellom psykiatri og somatikk på en ny måte. Vi håper at dagens endring vedvarer – også når unntakstilstanden har lagt seg.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Benedicte Severinsen

Kronikk: Benedicte Severinsen, overlege og seksjonsleder ved akuttmottaket, Sørlandet Sykehus HF (SSHF), Kristiansand
Gro Merete Eilertsen, faglig rådgiver ved Klinikk for psykisk helse, SSHF
Anne Catrine Nyberg, overlege ved medisinsk avdeling, SSHF
Juwamer Mavlud, overlege i psykiatri ved Psykiatrisk sykehusavdeling, SSHF

DEN SISTE UKEN har Sørlandet sykehus vært i medienes søkelys. Flere pasienter fra rusmiljøet har vært innlagt med bakgrunn i smittevernloven – ved en psykiatrisk akuttenhet. Det er klart dette gir overskrifter. Det hadde vært beklagelig dersom det ikke gjorde det, gitt medienes rolle i samfunnsdebatten.

Gro Merete Eilertsen

Det er alltid etiske utfordringer når pasienter legges inn på tvang. Det er vanskelig, til vanlig, når vi jobber ut ifra lov om psykisk helsevern. Nå jobber vi ut fra et annet lovverk; smittevernloven.

OPPTRENT PERSONELL. Det er enkelt og besnærende å fokusere på de problematiske aspektene ved dette, slik som utfordringer knyttet til kapasitet, lovverk og terskel for tvangsbruk. Men når «alles» øyne først er rettet vår vei, ønsker vi også å fortelle en historie om kulturelle endringer, samarbeid og kompetanseoverføring. Gjennom kriser vet vi at organisasjoner utvikler seg og kulturer endres. Det er i utfordrende situasjonene vi blir tvunget til innovasjon og utvikling.

Somatisk syke pasienter skal som hovedregel innlegges i somatikken. Det er vi alle enige i. Utfordringene oppstår når en pasient skal innlegges på tvang på bakgrunn av en somatisk lidelse, og utagering kan oppstå når pasienten ønsker å forlate avdelingen. Ved somatisk klinikk har vi verken de materielle rammene eller bemanning som er trent til å kunne håndtere dette. Materielle rammer og trent bemanning finner vi ved psykiatrisk avdeling.

TVUNGEN ISOLASJON. Når pasienter med rusmisbruk får covid-19, er det et stort apparat og en rekke tiltak som iverksettes i kommunen. De aller fleste av disse pasientene klarer å overholde isolasjon med oppfølging og hjelp lokalt.

En innleggelse på tvungen isolasjon etter smittevernloven skal være siste utvei. Når kommuneoverlegen i Kristiansand, i samarbeid med infeksjonsmedisiner ved Sørlandet sykehus, legger inn pasienter til tvungen isolasjon, har Sørlandet Sykehuset vurdert at akuttpsykiatrisk enhet er best egnet sted for innleggelse: En enhet som er godkjent for tvang og som er klargjort for å håndtere pasienter med smitte.

Gjennom kriser vet vi at organisasjoner utvikler seg og kulturer endres. Det er i de utfordrende situasjonene vi blir tvunget til innovasjon og utvikling

Men, på samme måte som somatikken ikke har lokaler og bemanning til å håndtere pasienter med utfordrende atferd, er ikke psykiatrisk sykehusavdeling bemannet til å kunne monitorere utviklingen av en somatisk tilstand. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har i snitt en forventet levetid som er 20 år kortere enn befolkningen ellers, hvor 60 prosent av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer.

STYKKEVIS OG DELT. Innen psykisk helsevern har vi behov for økt fokus og økt kompetanse til å kunne følge opp – og behandle også pasientenes somatiske helse.

Dessverre opplever vi at pasienter med psykiske lidelser ofte blir en kasteball mellom somatikk og psykisk helsevern. Vi henviser internt og deler oppfølgingen av pasienten i to, av og til også i tre, med behandlere fra somatikk, psykisk helsevern og rusklinikker. Dette gjør at vi mister en helhetlig tilnærming til behandlingen. Behandlingen fremstår stykkevis og delt. Tidvis gir vi også motstridende råd. Vi glemmer at vi har et felles ansvar for pasienten.

FAGLIG UTVIKLING. Det er her vi opplever at den utfordrende situasjonen vi nå står i, også medfører en ønsket faglig utvikling. Kultur for helhet blir fort bare store ord. Visjoner som kommer fra ledere på ulike nivåer. Ord som ikke blir omgjort i faktisk handling fordi vi ikke ser hvordan dette angår oss eller faktisk skal gjøres – i en hektisk hverdag.

Covid-19-pasienter kan potensielt bli kritisk syke. Som følge av behovet for å samarbeide tett rundt pasienter tvangsinnlagt med covid-19, har vi derfor ved Sørlandet sykehus innført daglig visitt av indremedisinsk overlege sammen med personell fra akuttpsykiatrisk enhet. Slik har vi fått til kompetanseoverføring mellom fagpersoner, faglige debatter – og økt fokus på integrert og helhetlig behandling.

TVERRFAGLIG SAMSPILL. Vi ser at dette er med å bygge ned barrierene mellom fagfeltene. Ved å møte våre pasienter sammen, får vi tilført en ny dimensjon til pasientkonsultasjonen. Vi opplever at atferd som i et fagmiljø oppleves som utfordrende, har en annen forståelse og dimensjon i et annet fagfelt, og vi lærer av hverandre ved å stå «bed side» med pasienten samtidig: Både når det gjelder kommunikasjon med pasientene, forståelse for uttrykt sykdomsbilde – og ikke minst hvordan vi skal intervenere og hvilke tiltak som bør initieres.

Det er et ordtak som sier: «Aldri så galt at det ikke er godt for noe». Når vi nå har fått medienes oppmerksomhet, er det viktig å formidle at situasjonen er utfordrende og vi ser de etiske dilemmaene i dagens situasjon. Men når vi først er der vi er, har vi lært noe viktig: Vi har fått til en ønsket utvikling og et tverrfaglig samarbeid mellom psykiatri og somatikk på en ny måte. Vi håper at dagens endring vedvarer også etter at denne unntakstilstanden har lagt seg.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS