VIL SLIPPE SMITTE I SYKEHUS: Lege Hallvard Skullerud er bekymret for koronasmitte i sykehus og vil at helsepersonell skal få tilbud om vaksinene med størst dokumentert effekt. Skullerud er leder for Lungeseksjonen ved Diakonhjemmet sykehus og har som lungelege bistått i forbindelse med behandling av covid-pasienter.

Foto: Privat

Lege om vaksine til sykehusansatte: – Virker som en «plan B»

– Før vi vet mer, skulle jeg ønske at helsepersonell – som har kontakt med de mest sårbare gruppene – fikk en av vaksinene med høyest dokumentert beskyttelsesgrad, sier lege Hallvard Theodor Skullerud.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Nylig ble det klart at en tredje koronavaksine har fått godkjenning og skal rulles ut i Norge. Men i motsetning til de to allerede godkjente vaksinene, anbefaler Folkehelseinstituttet at den nye vaksinen kun skal gå til personer under 65 år. Årsaken er mangelen på dokumentasjon.

Samtidig ble det klart at alle de første dosene av AstraZenecas koronavaksine skal gå til sykehusansatte.

Seksjonsoverlege Hallvard Theodor Skullerud ved Lungeseksjonen ved Diakonhjemmet sykehus er overrasket over avgjørelsen.

– Dette er en omdirigering på veldig kort varsel fra FHI. Det virker som man lurte på hva man skulle bruke vaksinene til når man ikke kunne gi dem til de eldre og har funnet på en plan B i full fart, sier Skullerud til Dagens Medisin.

Ønsker ikke å spre smitte

Lungelegen, som understreker at han uttaler seg på egne vegne, sier at hovedgrunnen til at han reagerer på planen om å gi AstraZenecas vaksine til de sykehusansatte, er risikoen for smittespredning i sykehus.

– Det er veldig viktig at sykehusansatte ikke sprer smitte videre. Vi er i kontakt med svært utsatte pasientgrupper og det vil ha store konsekvenser for pasientene om de blir smittet, sier Skullerud.

Han er også bekymret for at sykehusavdelinger kan settes ut av spill som følge av smitte.

– De fleste sykehusansatte er ikke i en alder som tilsier en stor risiko for å bli alvorlig syk hvis de blir smittet. Men smitte spres på en sykehusavdeling, får det enorme konsekvenser for driften. Da må vi sende svært mange ansatte i karantene og hele systemet kan bryte sammen, sier Skullerud, og viser til at dette er spesielt aktuelt med de antatt med smittsomme virusvariantene.

– Uklar effekt på smittespredning

Nylig skrev Skullerud et innlegg i Aftenposten hvor han ba om åpenhet om AstraZeneca-vaksinen.

Det har vært uklarheter om effekten av vaksinen på grunn av en feil under utprøvingen av vaksinen. I en av studiene fikk deltakerne halvannen dose, og ikke det to doser, slik det var lagt opp til. Tolkningen av resultatene har derfor vært vanskelig. Det europeiske legemiddelverket (EMA) mener at vaksinen har rundt 60 prosent effekt, men baserer dette på resultatene fra to av fire studier – hvor deltakerne fikk to doser.

Moderna og Pfizer sine vaksiner har en dokumentert effekt på over 90 prosent etter to doser. 

– Det er uklart hvor godt denne vaksinen hindrer smittespredning, sier Skullerud.

– Men er ikke effekten på smittespredning usikker for alle de tilgjengelige vaksinene?

– Det stemmer. Men det vil være veldig rart om vaksinene som gir større beskyttelse mot sykdom – totalt sett – ikke også gir høyere beskyttelse mot smitte.

Skullerud viser til generell kunnskap om vaksiner.

– Vi ser fra alle andre vaksiner at god sykdomsbeskyttelse også gir god smittebeskyttelse. Vi har også gode tall fra Israel som tyder på at smittebeskyttelsen av Pfizer-vaksinen er god.

VG omtalte mandag at tall fra Israels helsedepartement som kan tyde på at covid-19-vaksinering ikke bare bidrar til å beskytte mot alvorlig sykdom og død, men også mot smittespredning.

Lærd gjetning

Vaksinen fra AstraZeneca oppfyller det generelle kravet til vaksiner, som er en beskyttelsesgrad på over 50 prosent. Dette ligger på nivå med de årlige influensavaksinene, som FHI-direktør Camilla Stoltenberg har vist til i intervju med Dagens Medisin.

Sammenligningen mellom influensavaksine og koronavaksine, holder ikke mål, mener Skullerud.

– Influensavaksinen lager man hvert år som en lærd gjetning om neste sesongs influensastammer. Noen ganger treffer man godt, andre ganger treffer man dårlig. Med koronaviruset vet vi hvordan viruset ser ut, sier legen.

– Influensavaksinene er «det beste vi har», men når det gjelder koronaviruset, så har vi jo bedre resultater – for andre vaksiner.

– Ikke nødvendigvis dårlig

Det er ventet at det vil komme mer kunnskap om AstraZeneca-vaksinen. Flere studier er pågående og vaksinen ble tatt i bruk i stor skala i Storbritannia før jul.

– Både fagpersoner og publikum vil bli veldig beroliget om vi får tall som styrker AstraZeneca-vaksinen, sier Skullerud.

Han er tydelig på at han ikke mener at AstraZenecas vaksine er en «b-vaksine».

– Jeg sier ikke at AstraZenecas vaksine nødvendigvis er en dårlig vaksine, men vi må vite hvor godt den beskytter mot alvorlig sykdom. Før vi vet mer, skulle jeg ønske at helsepersonell – som har kontakt med de mest sårbare gruppene – fikk en av vaksinene med høyest dokumentert beskyttelsesgrad.

Må slukke brann

Camilla Stoltenberg uttalte til Dagens Medisin torsdag at effekten av vaksinen er «tilfredsstillende».

– Noe av det som blir sagt, virker kanskje litt mer som en forsvarstale for en vaksine vi har forpliktet oss til å kjøpe mange av. Den forpliktelsen skal man holde, men man bør ikke fremstille den som bedre enn den er, sier Skullerud.

– Noen vil påpeke at koronavaksinene er en svært begrenset ressurs og at alternativet kan være å ikke få en vaksine i det hele tatt?

– Det forstår jeg. Man må slukke en brann med det man har. Men da må man være tydelig på at det er det man gjør, og ikke pakke det inn i bortforklaringer.

Bør vurdere ulike grupper helsepersonell

Skullerud mener også at det bør vurderes hvilke sykehusansatte som bør få de 36.000 dosene fra AstraZeneca.

–  Alle kan ikke få det aller beste når det er begrenset tilgang, men jeg tror nok at hvis man skal kjøre ut AstraZeneca til helsepersonell, så burde man gjøre en grundig gjennomgang av hvilke grupper helsepersonell som det er greit å gi den til, og hvilke grupper som bør få Pfizer eller Moderna-vaksinen, sier legen.

Han mener også at det kan være vanskelig for helsepersonell å takke nei til å få denne vaksinen, fordi den deles ut via arbeidsgiver.

– Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg har hørt kritiske spørsmål fra kolleger.

– Viktig å få vaksiner

Legeforeningen har over tid vært en pådriver for å få flere vaksiner til helsetjenesten.

– Det viktigste for oss har hele tiden vært å få flere vaksiner til helsepersonell. Det gjelder spesielt for sykehusene, fordi det har vært usikkert om de ville få vaksinedoser til flere enn de 15.000 ansatte som de ble satt av doser til før jul, sier president Marit Hermansen til Dagens Medisin.

Foreningen har vært opptatt av å få ut vaksiner til helsepersonell raskt.

– Det er noe forskjell på vaksinene, men AstraZenecas vaksine er godkjent på lik linje med vaksinene fra Pfizer og Moderna. Samtidig er dette en av vaksinene som vi får flest av.

– Har det vært et tema blant deres medlemmer at det så langt er forskjell på den påviste effekten av vaksinene?

– I og med at det er litt forskjell på vaksinene, så vil det skape noe diskusjon. Men det er gode tall for beskyttelse mot alvorlig sykdom for alle vaksiner som er godkjent. Det er viktig for oss. I tillegg er det lovende tall for effekt på smittespredning. Det tilsier at vi nå må få vaksinert flest mulig helsepersonell. 

Også sykepleierleder Lill Sverresdatter Larsen vektlegger at vaksinen ser ut til å ha effekt på smittespredning og er i omløp.

– Vi er fornøyde med at helsepersonell prioriteres. Dette er en vaksine godt tilpasset friske folk under 65 år, og slik jeg forstår det har den også gode resultater på å redusere smitte. Det viktigste er at helsepersonell blir vaksinert, og denne vaksinen er tilgjengelig nå.

Powered by Labrador CMS