Bivirkningssamtalen bør tones opp

Vi må finne en god måte for å kommunisere om bivirkninger og legemiddelbehandling. Ved å være enda mer bevisst på nocebo-effekten, kan vi bidra til større åpenhet og en bedre samtale mellom helsepersonell og pasienter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Hilde Frøyland

Kronikk: Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt ved Diakonhjemmet Sykehusapotek, Oslo

NOCEBO-EFFEKTEN ER et velkjent fenomen innen farmasi og medisin; at forventninger om en negativ effekt skaper eller fremkaller slik negativ effekt.

Innen legemiddelbehandling er det særlig forventninger om bivirkninger vi tenker på som nocebo-effekter.

ET DILEMMA. Mange pasienter ønsker å vite mest mulig om bivirkninger når de starter opp med et nytt medikament eller skal ta stilling til om de skal ta en vaksine. Men helsepersonell kan være tilbakeholdne med å informere for mye om bivirkninger. Skrekkscenariet er pasienten som slutter å ta sine medisiner som følge av nocebo-effekten – at forventninger om bivirkninger gir bivirkninger.

Helsepersonell, inkludert farmasøyter og leger, kommer i et dilemma. Mens pasienten har rett til informasjon om bivirkninger for å kunne ta et informert valg, kan helsepersonell på sin side frykte nocebo-effekten dersom pasienten får inngående informasjon om bivirkninger.

KAN IKKE NEKTE. Nocebo-effekten forsvinner imidlertid ikke selv om helsepersonell lar være å informere om bivirkninger. Effekten kan få sin næring fra andre pasienter som bruker det samme legemidlet, fra familie, fra dags- og ukepresse, fra sosiale medier og pakningsvedlegg. Fryktspredning om bivirkninger kan med andre ord gi bivirkninger via nocebo-effekten. Farmasøyter, leger og annet helsepersonell må derfor være sitt ansvar bevisst når det gjelder god bivirkningsinformasjon.

Pasienten har juridisk rett til informasjon om bivirkninger dersom pasienten ønsker det. Det er altså ikke anledning for helsepersonell til å nekte en pasient informasjon om bivirkninger, selv om man frykter nocebo-effekten.

BIVIRKNINGSSAMTALEN. Vi må med andre ord finne en god måte å kommunisere om bivirkninger på slik at nocebo-effekten reduseres til lavest mulig nivå. Dette vil igjen si at samtalen om bivirkninger er viktig. Den må ikke tones ned, slik helsepersonell tradisjonelt er vant til å tenke, heller opp. Det blir med andre ord viktig ikke bare at vi samtaler, men også hvordan vi samtaler med pasienter om bivirkninger.

Helsepersonell kan ikke nekte en pasient informasjon om bivirkninger selv om de frykter for nocebo-effekten. Den forsvinner ikke selv om helsearbeidere skulle unnlate å informere om bivirkninger

En god måte å snakke med pasienter om bivirkninger på, kan være å kartlegge hva pasienten selv tenker om bivirkninger. Hvilken, eller hvilke bivirkninger, frykter pasienten mest? Dette kan synes som et paradoks all den stund det jo er frykten og forventningen om bivirkninger som gir bivirkninger i form av nocebo-effekter. Min påstand er likevel at vi – nettopp ved å ta fatt i denne frykten –kan være med på å redusere nocebo-effekten. Når helsepersonell kartlegger hvilke/hvilken bivirkning pasienten frykter mest, kan samtalen om denne frykten bidra til å dempe den. Bivirkningssamtalen bør være nøktern og faktaorientert, men også empatisk.

VIKTIG KOBLING. Når vi snakker om bivirkninger, er det viktig å koble sammen bivirkninger med virkninger. Det er gode grunner til at pasienten skal ta legemidlet. Disse gode grunnene handler om at vi tenker at legemidlet har en god effekt – eller en god virkning – på pasientens nåværende eller fremtidige helsetilstand. Det er i bunn og grunn derfor pasienter tar medisiner. Virkningen bør derfor sammenstilles med bivirkninger.

Vi er opptatt av at virkningen totalt sett skal være større enn bivirkningen. Nytten skal være større enn risikoen. Samtalen om bivirkninger kan potensielt føre til nocebo-effekter, dersom vi utelater å koble sammen samtalen om bivirkninger med samtalen om virkning.

FREKVENSER. Et annet forhold som er viktig når det gjelder bivirkningssamtalen, er å henvise til frekvenser. Samtidig som vi snakker om ulike typer bivirkninger, bør vi også snakke om hvor hyppig bivirkningen forekommer. En svært vanlig bivirkning som forekommer i flere enn ett av ti tilfeller, er hyppigere enn en svært sjelden bivirkning som forekommer hos færre enn ett av ti tusen.

Å fremstille hyppighet ved hjelp av frekvenser, er med på å anskueliggjøre hvor ofte bivirkningen faktisk forekommer – noe som igjen vil kunne gi perspektiver på hvor sannsynlig det er at én bestemt bivirkning dukker opp hos én bestemt pasient.

BEVISSTGJØRING. Det kan være god medisin å ha et fokus på å anerkjenne nocebo-effekten i større grad innen farmasi og medisin. Ved å være dette fenomenet enda mer bevisst, kan vi bidra til større åpenhet og en bedre samtale mellom pasienter og helsepersonell om bivirkninger og legemiddelbehandling.

Spesielt kan dette være en god strategi i disse dager i forbindelse med samtalen rundt koronavaksiner og bivirkninger av dem.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 01/02-utgaven

Powered by Labrador CMS