Studie: Nesten alle fastleger hadde rigget seg for pandemien

Alle legekontorene i studien hadde info-skilt om covid-19 ved inngangen og ni av ti hadde oppdatert informasjon på hjemmesiden, tilbød telefon- og e-konsultasjoner og videokonsultasjon.

Det er blant funnene i en observasjonsstudie som er publisert i BMJ-tidsskriftet Family Practice and Community Health, og som inkluderer 100 norske legekontor og 200 norske leger, noe som utgjør cirka 10 prosent av alle fastlegene i Norge. Saken ble først omtalt av Forskningsnytt ved allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF).

Legene som er inkludert i studien hadde alle deltatt på et digitalt smittevernkurs i regi av Senter for kvalitet i legekontor (SKIL).

– Denne typen forskning handler om å finne forbedringsområder, men det ble nærmest en beskrivelse av hvor flinke legene hadde vært, sier førsteforfatter Ingvild Vatten Alsnes, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og Sandnes-fastlege til Forskningsnytt.

Rask omstilling
Forskerne finner videre at snaut ni av ti av de spurte fastlegene svarte at de hadde kompetanse til å bruke smittevernutstyr, men 37 prosent oppga at de manglet utstyr. Drøyt halvparten hadde eget isolatrom på legekontoret, og 88 prosent hadde tilgang til en feberklinikk eller covid-19-klinikk i kommunene.

– Studien vår viser stor vilje til rask omstilling. Nesten alle i studien hadde på veldig kort varsel gjennomført smitteforebyggende tiltak, sier Alsnes videre. 

Hovedmålet til forskerne var å beskrive kvalitetsforbedringstiltakene som ble gjort av norske allmennpraktikere under covid-19-pandemien og evaluere forskjeller mellom regioner med stort og lite smittetrykk.

Fant ikke regionale forskjeller
Tre av de fire artikkelforfatterne jobber som allmennlege. Og de er positivt overrasket over at så mange hadde implementert endringer så raskt.

– Det er også interessant og litt overraskende at vi ikke fant noen forskjell mellom regionene. Det ville være lett å tenke at i områder med liten eller ingen smitte, ville ikke legene ha meldt seg på kurs og heller ikke ha implementert tiltak. Men slik var det ikke, sier Alsnes til Forskningsnytt.

Det største forbedringsområdet var tilgangen til smittevernutstyr.

– Men det er jo noe som fastlegene selv ikke har noen kontroll over, påpeker hun.