Bedre bemanning kan lette presset på bildediagnostikken

Innlegg: Bent R. Mikalsen, forbundsleder i Norsk radiografforbund (NRF)

I DAGENS MEDISIN på nett 8. januar 2021 tar leder Helga M. Brøgger i Norsk radiologisk forening til orde for at tilgjengelige ressurser innen radiologi må forvaltes på en bedre måte. Hun lufter tanken om et eget «beslutningsforum» for radiologi. Innlegget har sitt utgangspunkt i en artikkel som problematiserer at radiologi internasjonalt ikke er omfattet av vurderinger – og ikke anerkjennes i verdikonseptet Value-Based Healhtcare.

Denne problematiseringen er det lett å slutte seg til, og er en av flere mulige innganger og vinklinger for å få problematikken frem i lyset. Slik vi ser det; er problematikken i hovedsak at bevilgende myndigheter, helseforetak samt klinikere og brukere av radiologiske tjenester, samlet sett ikke har tatt konsekvensene av at bildediagnostikk de siste ti årene har fått en vesentlig større rolle i utredning og oppfølging/kontroll av pasientene.

Se også: På tide med Valued based health care i norsk helsetjeneste 

EN FLASKEHALS. Allerede i 2013 fastslo NIFU-rapporten Glidende overgang – flaskehalser og oppgavedeling i bildediagnostikk at bildediagnostikk nettopp er en flaskehals for pasientene i deres behandlingsforløp. Etter innføring av pakkeforløpene for kreft fra rundt 2015 så vi tidlig at kapasitet innen bildediagnostikk ville bli ytterligere utfordret. Isolert sett er pakkeforløpene et gode da de medfører prioritering og forutsigbarhet, for pasientene, og for sykehusene som må følge opp med detaljert rapportering på måloppnåelse i de enkelte forløpene. I årene etter er flere pakkforløp innført.

Pakkeforløp for kreft, hjerneslag og muskel og skjelettlidelser vil kreve og krever utstrakt bruk av bildediagnostikk. Pakkeforløp for psykisk helse og rus vil også mest sannsynlig øke behovet for prioritert bildediagnostikk, idet somatisk sykdom skal «utelukkes og utredes» initialt. Slik vi ser det vil dette medføre prioritert behov for CT og MR undersøkelser også for denne pasientgruppen.

Når alle forløpene er innført, vil en stor andel av pasientene være løftet frem og prioritert gjennom pakkeforløpene. Akutte tilstander, traumer og infeksiøse tilstander med videre kommer på toppen, og i tillegg til pakkeforløpene. Dette er tilstander som ofte må være prioritert i sykehus, og også til bildediagnostikk.

Se også: Bildediagnostikk av pasienter med covid-19

UNDER PRESS. Fellesnevneren blir i klartekst er at svært mange tilstander vil ha behov for bildediagnostikk- før behandling, kontroll gjennom behandling samt kontroller etter gjennomført behandling. Jeg mener det beskrevne illustrerer godt hvorfor – og hvordan – radiologiske tjenester og bildediagnostikk er en presset tjeneste. Spørsmålet er hvordan de vanskelige prioriteringsvurderingene skal løses i praksis all den tid brukere, klinikere som pasienter, er vel bevisst om den rollen bildediagnostikk ofte har som «problemløser».

I Fafo-rapporten Mellom menneske og maskin fra 2020 beskrives noe av arbeidshverdagen for radiografene i de ulike bildediagnostiske avdelingene. Det er først og fremst tidsfristene i pakkeforløpene som påvirker radiografenes arbeidshverdag direkte. Radiografene erfarer en betydelig økning både i antallet pasienter og økende undersøkelsesfrekvens per pasient. Åtte av ti svarte at dette har bidratt til å gjøre arbeidshverdagen mer hektisk. Nær seks av ti mente at nye pasientgrupper har gjort at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre pålagte oppgaver innen tidsfristene.

Blant radiografene svarte 67 prosent at de i liten grad kan bestemme eget arbeidstempo. Blant arbeidstakerne generelt var det kun 17 prosent som svarte dette.

OVERTID. Når det gjelder spørsmålet om hvor ofte de opplever at de har for mye å gjøre, svarer 71 prosent blant radiografene at de ofte opplever dette. Blant arbeidstakerne generelt er andelen på 45 prosent. Tallene til sammenligning er fra Levekårsundersøkelsen 2016, og er de siste tilgjengelige som Fafo har sammenlignet med.

Siste tilgjengelige rapportering fra Helsedirektorat viser at 77 prosent av pakkeforløpene på landsbasis er utført innen standard tid. Isolert sett et høyt tall og gitt dagens situasjon ser det ut for at måloppnåelsen tangerer de forventingen som ligger til grunn ved innføring av pakkeforløpene.

Gitt den rollen bildediagnostikk har fått, vet vi hva som ligger til grunn for at bildediagnostikk klarer å oppfylle sin del i pasientforløpene. Noe sjablongaktig og forenklet kan en hevde at til grunn for tallene og måloppnåelse ligger det at utfordringene innen bildediagnostikk i stor grad løses gjennom utstrakt bruk av overtid.

STYRK BEMANNINGEN! I stor grad er dette dugnadsløsninger der en ikke kommer utenom det opplagte, dugnadsløsningene dekker over en underliggende kapasitetsbrist; pandemien har i tillegg vist at grunnbemanningen er for lav generelt; også innen bildediagnostikk – det er lite å gå på og der er lite buffer i tjenestene. Ansatte i disse spesialiserte tjenestene er i tillegg i stor grad sine egne vikarer. I praksis løper en fortere for å løse utfordringene.

Ja, det er riktig at radiologer og radiografer i det bildediagnostiske miljøet er smertelig klar over at vi arbeider innen en til dels svært presset tjeneste. Norsk Radiografforbund støtter derfor initiativ som kan løfte bevisstheten rundt disse spørsmålene opp og ut av de bildediagnostiske avdelingene. En nærliggende løsning på noen av utfordringene vil være å styrke bemanningen slik at kostbart utstyr i disse tjenestene kan utnyttes flere av døgnets timer.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, ut over at han  leder Norsk Radiografforbund (NRF). Virksomheten organiserer radiografer og stråleterapeuter, og er som profesjonsforbund enerådende innen fagfeltene radiografi og stråleterapi. NRF har 3235 medlemmer per 20. januar 2020.