Lokalsamfunn må ikke miste revmatisk behandlingstilbud

Varmtvannsbasseng er ett av Kommune-Norges viktigste helsetilbud til revmatikere. Vi blir bekymret når sykehusene legger ned bassengene, eller vurderer å legge dem ned. Revmatikere trenger et tilbud der de bor.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Ann Kristin Bakke

Innlegg: Ann Kristin Bakke, politisk rådgiver i pasientorganisasjonen Norsk Revmatikerforbund (NRF), Viken Akershus


BASSENGTRENING ER
avgjørende for mestring av sykdommen og reduserer smerte, stivhet og tretthet. Pasientorganisasjonen Norsk Revmatikerforbund (NRF) Viken Akershus er bekymret for utviklingen: at det blir stadig færre varmtvannsbasseng.

Realiteten er at noen kommuner har et godt tilbud, men mange har dessverre liten aktivitet eller ingen basseng å vise til.

NEDLEGGINGSRISIKO. NRF Viken Akershus blir bekymret når sykehusene legger ned, eller vurderer å legge ned, sine varmtvannsbasseng. Beklageligvis ligger det føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjennom implementering av samhandlingsreformen og de føringene som gis innen oppdragsdokument, finansiering og nye valgte behandlingsformer. Men samhandlingsreformen har spilt fallitt på dette området.

Flere steder i Norge står NRFs medlemmer i fare for å miste, eller har mistet, et helsetilbud som sikrer mestring og et aktivt liv med en revmatisk sykdom. Nå står bassenget ved Martina Hansen Hospital for tur – og dette er dårlig nytt for befolkningen i Bærum.

ANSVARET. Er det sykehusene eller kommunen som har ansvaret for varmtvannsbasseng? NRF Viken Akershus har stilt seg følgende spørsmål: Er ikke terapibasseng en viktig del av det spesialiserte, ikke-medikamentelle behandlings- og rehabiliteringstilbudet ved sykehusene?

Det har det på ingen måte vært enkelt å finne svaret på. Vi har gransket oppdragsdokument, spurt departementet og oppsøkt revmatologer. Det er ikke lenger slik at det er sykehusenes oppdrag å tilby pasienter med revmatisk sykdom behandling eller rehabilitering i terapibasseng/varmtvannsbasseng. Dette helsetilbudet har kommunen ansvaret for.

SAMHANDLINGEN. I stortingsmelding 26 (2014/15) leser vi at «… omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene, skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud som tidligere.»

Nå står bassenget ved Martina Hansen Hospital for tur – og dette er dårlig nytt for befolkningen i Bærum

Dette betyr at sykehusene ikke skal legge ned sitt bassengtilbud før det samme tilbudet er på plass i kommunal regi – og med rett kompetanse. Sykehusene har også et ansvar for å tilrettelegge og påse at dette kommer på plass i kommunen. Det er dette som kalles samhandling – ett enkelt ord – men svært krevende i praksis.

DER FOLK BOR. Hva skjer nå med bassengtilbudet ved Martina Hansens Hospital? Evalueringsrapporten fra oktober 2020 konkluderer med at gjenåpning og videre drift av bassenget ikke lar seg forsvare økonomisk, og ei heller er å anse som kjernedrift. Men når dette er det eneste bassengtilbudet for revmatikere i lokalsamfunnet, må det være kjernedrift for noen?

Vi forventer at revmatikere, på lik linje med andre mennesker med kroniske sykdommer, får et godt tilrettelagt tilbud der hvor de bor, i henhold til samhandlingsreformen.

Nå må Bærum kommune og Martina Hansen Hospital gå sammen om å finne en løsning. Nå må det samhandles.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS