Bare forskning kan stoppe demens

Det er viktig med gode tilbud til de som allerede har fått en demenssykdom, men en like viktig investering er forskning på forebygging, tidlig diagnostisering og behandling.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Karita Bekkemellem

Kronikk: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)

NYLIG BLE REGJERINGENS demensplan 2025 lagt frem, den tredje demensplanen i rekken. Det overordnede målet med planen er å bidra til et mer demensvennlig samfunn, og det er viktig. Men jeg støtter Nasjonalforeningen for folkehelsen som etterlyser en større satsing på forskning for å finne en kur mot sykdommen, og som foreslår en Gavi-satsing.

Alzheimer og annen demens er en av de største helseutfordringene den vestlige verden står overfor. Regjeringen anslår nå at rundt 100 000 nordmenn har en demenssykdom i dag, og tallet vil bare øke fremover, ettersom vi blir både flere og eldre. Over 80 prosent av beboere i sykehjem og over 40 prosent av dem som er over 70 år og får hjemmetjenester har demens, så det er kommunehelsetjenesten som sammen med den syke selv og de pårørende, rammes hardest.

Den vanligste demenstypen er Alzheimers sykdom (57 prosent), fulgt av vaskulær demens (10 prosent), blandet demens (9 prosent), demens med Lewy-legemer (4 prosent) og frontotemporal demens (2 prosent), ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Beregninger Menon Economics gjorde nylig, viste at Alzheimers alene kostet samfunnet 62 milliarder kroner i 2019, og at dette trolig vil øke til 120 milliarder i 2040.

FINNES IKKE KUR. Den åpenbare løsningen hadde vært en medisin som kunne kurere sykdommen. Altså reversere eller stoppe den nevrodegenerative utviklingen. Men dette finnes dessverre ikke ennå. Derfor må vi jobbe videre med dette videre – sammen. Det finnes fire eller fem legemidler som kan bremse eller utsette noen av symptomene, men effekten varierer fra person til person, og er generelt betegnet som beskjeden.

Så hvorfor finnes det ingen kur mot Alzheimer, en sykdom som rammer så mange og koster så mye – både for samfunnet og de pårørende? Fordi forskerne prøver og prøver, og feiler og feiler. I over 30 år har legemiddelindustrien forsket på dette, og både nevrologi generelt og demens spesielt har lenge vært et satsningsområde for industrien. Men når det gjelder Alzheimer må studie etter studie avsluttes fordi man ikke får de resultatene man håper og trenger.

FLERE GIR OPP. Hele 99 prosent feiler et sted i forskningsprosessen, og ender aldri opp med et godkjent legemiddel. For kurative eller utviklingsstoppende behandlinger mislykkes 100 prosent. Flere legemiddelselskaper har måttet gi opp etter tiår med nederlag og store tap, og heller konsentrere seg om andre terapiområder, mens andre fortsetter å satse – delvis i motvind.

I 2017 måtte både MSD og Eli Lilly avslutte sine fase 3-studier, etter mange års forskning, fordi de siste studiene viste at medisinene ikke hadde tilstrekkelige effekt. Disse nederlagene koster industrien milliarder. Bare Eli Lilly alene har forsket på Alzheimer i 30 år, og har til sammen investert 3 milliarder dollar, eller 26 milliarder kroner. Det er omtrent det den norske regjeringen har satt av til håndtering av koronapandemien neste år. Ifølge Alzheimers Association er det 121 substanser under utvikling mot sykdommen. Akkurat nå knyttes det blant annet stort håp til Biogen, et annet av våre medlemsselskaper, som nylig har sendt inn en søknad til amerikanske legemiddelmyndigheter om godkjenning av sitt mye omtalte Alzheimerlegemiddel aducanumab.

En av hovedårsakene til at man ikke har lyktes så langt, er at man fortsatt ikke har full oversikt over sykdomsmekanismene bak demens. Hvor, hvorfor, når og hvordan demens oppstår. Her er grunnforskningen elementær, og det er viktig at myndighetene legger til rette slik at det kan gjøres mer forskning med god kvalitet i Norge.

FORSKNING I NORGE. Det gjøres allerede mye, og norske forskere er langt fremme. De fleste har hørt om Edvard og May Britt Moser, de som fant hjernens GPS. Den banebrytende grunnforskningen de har gjort, og som ble hedret med intet mindre enn Nobelprisen i medisin eller fysiologi, gjør at vi nå vet hvor i hjernen Alzheimer starter. Nå leder de et senter med mål om å finne en kur mot sykdommen, og bygge bro mellom grunnforskning og klinisk forskning. Senteret, K.G. Jebsen Senter for Alzheimers sykdom, ble åpnet i slutten av november i år.

Det er avgjørende med et godt samarbeid mellom industrien, akademia og myndighetene for å kunne lykkes i utviklingen av nye medisiner

I tillegg har vi Neuro-SysMed i Bergen, Norges første forskningssenter for klinisk behandling i nevrologi, som ble åpnet høsten 2019, og Nevroklinikken på Oslo Universitetssykehus. Sistnevnte er fem år gammel, og i 2019 bestemte de seg for å satse stort for å kunne tilby sine pasienter å delta i kliniske studier på de nye legemidlene industrien utvikler. Vi har Nansen Neuroscience Network, et innovasjonsnettverk der medlemmene er forskningsorganisasjoner, universiteter, oppstartsbedrifter, etablert næringsliv og teknologioverføringskontorer.

Og vi har forskergruppen til Tormod Fladby, professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus. Han har forsket på demens siden 1998, har ledet flere av industriens kliniske studier på Alzheimer ved Ahus, og har gjort flere interessante funn de siste årene. Blant annet vet man nå at det er mulig å påvise Alzheimer og andre nevrodegenerative sykdommer ved hjelp av en blodprøve, før symptomene oppstår.

I Norge er vi også gode på helsedata og biobanker som kan gi oss verdifull informasjon om for eksempel hva vi blir syke av og hva som påvirker helsa vår. I HUNT (Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag) har man fulgt og undersøkt de samme personene helt siden 1980-tallet og frem til i dag. Dermed kan man blant annet oppdage risikofaktorer for demens, noe som er viktig både med tanke på forebygging og potensiell behandling.

Og ikke minst; vi har en legemiddelindustri som jobber for at deres kliniske studier legges til norske sykehus, slik at norske pasienter får tilbud om å prøve ut de nyeste og mest innovative medisinene.

MÅ SATSE SAMMEN. Norge har derfor det beste utgangspunktet og de beste grunnene for å bli verdensledende på Alzheimerforskning, og bidra til å løse den viktigste store årsaken til at man ikke har en kurativ behandling; at man fortsatt ikke helt vet hvorfor sykdommen oppstår. Vi støtter Nasjonalforeningen for folkehelsen som mener at norske myndigheter bør tenke større rundt demensforskning.

Når Alzheimer allerede i dag koster samfunnet over 60 milliarder kroner årlig, bør vi kunne sette av noen hundre millioner årlig til forskning som på sikt kan bidra til å minimere disse utgiftene – og ikke minst de store lidelsene for pasientene og deres pårørende. Og bidrar vi til å løse gåten, får det enorme ringvirkninger også globalt – der over 50 millioner mennesker lever med demens.

Det er avgjørende med et godt samarbeid mellom industrien, akademia og myndighetene for å kunne lykkes i utviklingen av nye medisiner. Industrien er helt avhengige av den viktige grunnforskningen som gjøres i akademia for å kunne utvikle legemidler videre, og akademia er avhengige av industrien for at deres forskning skal kunne materialisere seg i faktiske medisiner. Vi har en mulighet til å bidra sterkere innen dette området og tiltrekke oss flere kliniske studier, og dermed tilby norske pasienter det aller nyeste innen forskning og utvikling.

En offentlig-privat satsing på norsk forskning er også helt i tråd med helsenæringsmeldingen, der regjeringen skriver at:

  • Innovasjon er en av de viktigste driverne for økt produktivitet og verdiskaping.
  • Økt produktivitet kan bidra til å opprettholde og utvikle Norges konkurransekraft og velferd. Regjeringen vil styrke samspillet mellom næringslivet, akademia, innovasjons- og forskningsmiljøer og tilrettelegge for kommersialisering av forskningsresultater.
  • Næringslivet trenger tilgang til sterke fagmiljøer og infrastruktur for å utvikle nye produkter. Norsk helseforskning har forskningsmiljøer av høy kvalitet innenfor blant annet kreft, nevrovitenskap, epidemiologi og billedteknologi.
  • Det er mange helseutfordringer som det foreløpig ikke foreligger svar på, men som ny teknologi kanskje kan bidra til. Dersom det for eksempel kommer effektive medisiner mot Alzheimers sykdom, vil det få store positive effekter både for næringsliv, for pasienter og pårørende, og for samfunnet som helhet. Effektive løsninger på krevende utfordringer bidrar for det første til en friskere befolkning, noe som er kostnadsbesparende for helse- og omsorgstjenesten. Det vil også kunne bidra til at både pasienter og pårørende får lengre og bedre liv samt står lengre i arbeid. For noen av aktørene i helsenæringen kan de krevende utfordringene være en mulighet for økt verdiskaping og flere lønnsomme arbeidsplasser.

Vi oppfordrer regjeringen til å lytte til seg selv. «Dersom det for eksempel kommer effektive medisiner mot Alzheimers sykdom, vil det få store positive effekter både for næringsliv, for pasienter og pårørende, og for samfunnet som helhet.» Bare forskning kan løse Alzheimergåten.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS