Smittevernrapport og sykehusbygg
Arbeidsgruppen som har utarbeidet OUS-rapporten om smittevern foreslår en rekke tiltak for å forberede fremtidens sykehus til en økende smittespredning i samfunnet.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Bjørn Aage Feet, programleder for Nye Rikshospitalet, Nye OUS, Oslo Universitetssykehus. Egil Lingaas, avdelingsleder avdeling for smittevern, Oslo universitetssykehus.
I DAGENS MEDISIN (02.12.20) skriver Bjørg Marit Andersen svært kritisk om smittevernrapporten som en bredt sammensatt arbeidsgruppe fra fagmiljøer og brukere i OUS har utarbeidet.
Våre nye sykehus skal håndtere smitte på en langt bedre måte enn våre gamle og utdaterte sykehusbygg gjør i dag. Vi skal ta med oss erfaringer fra dagens sykehus – og ikke minst erfaringer fra den pågående pandemien.
FRAVÆR AV TILTAK. I kronikken beskriver Andersen rapporten som en rapport med «fravær av tiltak». Det stemmer ikke. Det nevnes kort fra rapporten Smittevern i nye sykehus:
- Avgrensede sengeposter i sengeområder der verken personale eller pasienter skal bevege seg mellom enhetene
- Alle sengerom som enerom med eget bad med dusj, vask og toalett
- En dobling av antall kontaktsmitteisolater (4-dobling sammenlignet med Ullevål i dag)
- Desinfeksjonsrom fordeles over to adskilte rom
- Egne akuttrom som luftsmitteisolat i akuttmottak
- Sentrale rengjøringsenheter for fleksible endoskop
- Og en lang rekke øvrige forslag til tiltak
Andersen fokuserer sterkt på areal og arealrammer i sitt innlegg. Men når utgangspunktet er feil, blir oftest også konklusjonen feil. Hun påstår at det samlede arealet ved Ullevål og Rikshospitalet i 2015 var en million kvadratmeter, og at dette vil bli halvert i de nye sykehusene Nye Aker og Nye Rikshospitalet.
KREVER NÆRHET. Arealutviklingsplan 2025 viser at Andersens tar feil vedørende arealet til Rikshospitalet og Ullevål som hun skriver er nærmere en million kvadratmeter. Dette arealet gjelder for hele OUS og inkluderer ikke bare Ullevål og Rikshospitalet, men hele OUS sin virksomhet som er fordelt på mer enn 40 adresser og 185 bygninger. Og mange av disse bygningene er heller ikke egnet til drift av sykehus.
I arbeidsgruppen deltok vel 30 fagpersoner (se side 5 i rapporten Smittevern i nye sykehus) som har førstehånds kjennskap til de utfordringer sykehuset har stått i under den pågående pandemien. Deres kompetanse og erfaring skal vi ta på alvor.
Rikshospitalet sto ferdig i 2000, og sykehuset er naturlig nok bedre tilrettelagt for å håndtere en pandemisituasjon enn Ullevål. Rikshospitalet har ventilasjonssystemer som er tilrettelagt for kohortisolering i store deler av sykehuset. Ved Ullevål er det heller ikke valgt noen løsning der de sykeste covid-19-pasientene plasseres i egne bygg. Som ved Rikshospitalet blir de sykeste pasientene plassert sentralt i sykehuset – nært spesialiserte intensivenheter. En optimal pasientbehandling, selv under en pandemi, krever nærhet til avansert utstyr, spesialisert personell og intensivarealer.
Vi skal ta med oss erfaringer fra dagens sykehus – og ikke minst erfaringer fra den pågående pandemien
INGEN DOKUMENTASJON. Andersen påstår at pasienter i høyere sykehusbygg blir utsatt for større smitterisiko enn pasienter i lavere sykehusbygg. Men det er en påstand uten faglig dokumentasjon. I dette arbeidet ble det gjennomført et systematisk litteratursøk for å kartlegge hvilken dokumentasjon som foreligger på at nyere sykehus med høye bygg har en annen forekomst av smittespredning enn sammenlignbare sykehus med lave bygg.
Litteratursøket fant ingen anbefalinger, guidelines eller systematiske oversikter som er relevante for problemstillingen smittespredning i høye bygg versus lave bygg. Litteratursøket fant heller ingen dokumentasjon for at smittespredning, eller risiko for smittespredning, er forskjellig mellom høye bygg og lave bygg. Skulle vi fulgt Andersens logikk, bør alle sykehusbygg være på en etasje. Det skjønner de fleste at ikke vil fungere.
I 2020 har vi fått en solid påminnelse om hvor lett et helt samfunn kan slås ut av en pandemi. Sykehusene har en svært viktig funksjon i håndtering av pandemien. Nå har vi alle en mulighet til å være med å planlegge et godt sykehus for fremtiden. Vi skal planlegge sykehusbygg som vil stå ferdig først om ti år – og som skal fungere godt i mange tiår fremover. Det er ikke enkelt, men det skal vi få til gjennom gode og faglig velfunderte valg.
Oppgitt interessekonflikt: Artikkelforfatterne oppgir at Bjørn Aage Feet er programleder for Nye Rikshospitalet, Nye OUS, Nye Oslo universitetssykehus. Egil Lingaas er avdelingsleder for avdeling for smittevern, Oslo universitetssykehus.
