Smittestopp – og forutsigbarheten

Innlegg: Naomi Lintvedt, stipendiat ved Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo (UiO)

I DAGENS MEDISIN (13.12.20) svarer avdelingsdirektør Agnieszka Anna Zachariassen i Folkehelseinstituttet (FHI) på min kronikk, «Mens vi venter på Smittestopp».

PRESISERINGER? I tilsvaret, under tittelen «Behandling av personlige opplysninger i Smittestopp» fastslår Zachariassen at det ikke er behov for presiseringer i Covid-19-forskriften fordi personer som mottar varsler, ikke vil være nærkontakter. FHI har derfor ikke brukt begrepet nærkontakt i samtykketeksten og personvernerklæringen.

Disse tekstene er imidlertid ikke tilgjengelige ennå.

BEGREPET NÆRKONTAKT. Det er ikke tilfeldig at jeg har brukt begrepet nærkontakt, og problematiserer forholdet til Covid-19-forskriften. I både personvernkonsekvensvurderingen og søknaden til MSIS bruker FHI gjennomgående begrepet nærkontakt. Det presiseres også at det vil være smittevernfaglige vurderinger som ligger til grunn for hva som skal utløse smittevarsel.

Det er derfor naturlig å anta at dette betyr at den tekniske løsningen som er valgt, er en operasjonalisering av definisjonen for nærkontakt.

RISIKO FOR PRESS. Press fra andre aktører om bruk av appen kan ikke begrenses av samtykket eller personvernerklæringen.

Med unntak av to knappe avsnitt om risiko for press fra arbeidsgiver er dette ikke nærmere omtalt i personvernkonsekvensvurderingen. Det vil være forhold som FHI ikke rår over, med mindre de forskriftsfester et forbud mot at private eller offentlige aktører kan kreve bruk av appen. Dette er ikke en uaktuell problemstilling.

FORUTSIGBARHET. I Danmark krever utesteder i Aalborg fremvisning av appen for at gjester skal få komme inn.

Det vil være klargjørende å regulere forhold som virker opplagt for FHI slik at vurderingene også er tilgjengelige og forutsigbare for andre.

Dette vil ikke svekke samtykke som rettslig grunnlag.

Ingen oppgitte interessekonflikter