OPPLEVER BEDRING: Kreftpasientene i undersøkelsen mener at informasjon fra fastlegen om utredning, ventetid på første time på sykehus, samarbeid internt på sykehuset og en alt-i-en-vurdering av utredning og behandling har blitt bedre. Illustrasjon: Getty Images
Foto:FHI-rapport: Pakkeforløp for kreft har bedret krefttilbudet
En spørreundersøkelse gjennomført mellom 2018 og 2020 viser at både pasienter, fastleger og befolkningen mener tilbudet fra helsetjenesten har blitt bedre etter at pakkeforløpene for kreft ble innført i 2015.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Det kommer frem i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI), som baserer seg på spørreundersøkelsen fra 2018-2020. Det har tidligere blitt gjennomført tilsvarende spørreundersøkelser i 2014-2015 og 2015-2016.
Endringer i 2015
I 2015 ble det til sammen innført 28 pakkeforløp for kreft. Disse inkluderte diagnoseveiledere for fastlegene og informasjon til pasientene. Målet med pakkeforløpene er at kreftpasientene skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig, ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering.
Best erfaringer i 2019
Sammenligningen av resultatene fra den siste undersøkelsen og de tidligere undersøkelsene viser blant annet at kreftpasientene mener at informasjon fra fastlegen om utredning, ventetid på første time på sykehus, samarbeid internt på sykehuset og en alt-i-en-vurdering av utredning og behandling har blitt bedre. FHI skriver at erfaringen var best i 2019, og at endringene var størst fra 2014 til 2019.
Fastlegene mener at pasientene har fått kortere ventetid fra henvisningen ble sendt til sykehuset og til første konsultasjon, og at samarbeidet med sykehuset under pasientutredningen- og behandlingen har blitt bedre etter at pakkeforløpene kom i 2015.
Pasientene mener på sin side at nettopp fastlegene har det største forbedringspotensialet, og at de bør bli bedre til å informere om behandling og utredning.
Fortsatt mange negative kommentarer
Seniorrådgiver Hilde Hestad Iversen i FHI understreker at det fortsatt er forbedringsmuligheter, til tross for at kreftpasienter har bedre erfaringer enn andre pasientgrupper.
– Mer enn hver tredje fritekstkommentar fra kreftpasienter var ensidig negativ. Mange negative erfaringer var knyttet til organisering, samarbeid og koordinering, særlig mellom ulike tjenester og mellom behandlingssteder, sier hun i en uttalelse fra FHI.
Når det gjelder befolkningen generelt, opplevde de blant annet et bedre inntrykk av helsetjenestetilbudet til kreftpasienter, økt opplevd trygghet om å få best mulig behandling, bedre inntrykk av kvaliteten på behandlingen og at behandlingen opplevdes som mer tilgjengelig for pasientene. Men svarene fra den generelle befolkningen viste også at de tror det er større sannsynlighet for å bli skadet ved behandling, både i og utenfor sykehus.
