VARMEKART: I web-applikasjonen forskerne har utviklet er det mulig å finne informasjon om medikamentgruppe og krefttype man er interessert i. Bilde: Skjermbilde

Foto:

Kreft: To millioner nordmenn med i ny studie

Forskerne Bettina K. Andreassen og Nathalie C. Støer ved Kreftregisteret har nylig publisert en registerstudie som kartla medikamentbruk og kreftrisiko.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

INVITERT: Forsker Bettina K. Andreassen er invitert til Statens legemiddelverk for å holde foredrag om register-studien. Foto: Kreftregisteret

Studien er publisert i Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention.

Forskerne undersøker om det er en sammenheng mellom reseptbelagte legemidler og kreftrisiko.
To millioner nordmenn er inkludert i studien. Det er gjort ved å ta med alle krefttilfeller og ti matchende kontroller til hvert krefttilfelle. Kontroller er av personer med samme kjønn og alder.

Kontrollene er kreftfrie på datoen da deres «speilbilde» fikk kreft. Det er innhentet informasjon om medikamenter tatt ut på resept på apotek, og undersøkt om det finnes assosiasjoner mellom medikamentbruk og lavere eller høyere risiko for de 15 vanligste kreftformene i Norge.

– Ved innføring av nye legemidler finnes det ingen eller lite kunnskap om kreftfremkallende eller kreftforebyggende bivirkninger fordi det tar så lang tid å utvikle en kreftsykdom, og i tillegg er kreft en sjelden bivirkning. Dette gjør at disse effektene ikke oppdages i kliniske studier som er tilknyttet prosessen ved innføring av nye legemidler. Populasjonsbaserte registerstudier kan da være nøkkelen til å overvåke legemidlene med tanke på sjeldne langtidseffekter som kreft, sier forsker ved Kreftregisteret Bettina K. Andreassen.

Web-applikasjon

Forskerne har utviklet en egen web-applikasjon som kan brukes for å lete frem medikamenter man er interessert i å se nærmere på. Web-applikasjonen viser kun aggregerte resultater, ikke individdata. Det er tatt hensyn til alder, kjønn, bosted, annen medikamentbruk, underliggende sykdommer, og for kvinnelige krefttyper, antall barn.

– Vi fant ut at det var hensiktsmessig å utvikle en web-applikasjon fordi det er mange resultater å forholde seg til og som opptar mange sider i publikasjonen vår. På denne måten blir det enklere å finne frem til relevant informasjon. Applikasjonen vår er brukervennlig, og man kan fort finne frem til informasjon om medikamentgruppe og krefttype man måtte være interessert i, sier Andreassen.

– Hvordan kan studien og web-applikasjonen brukes av leger og forskere?

– Dette er en kartlegging som kan brukes helt ned til fastlegenivå. Praktiserende leger kan lure på sjeldne langtidsbivirkninger. Forskere som forsker på ulike mekanismer på cellenivå eller forsøksdyr kan få svar på om effekten de er interessert i også «synes» i befolkningen.

– Det kan også være farmakologer eller leger som prøver å finne ut om velutprøvde legemidler brukt til behandlinger kan utnyttes kreftforebyggende. Slik er det mange som kan ha nytte av resultatene i studien vår. Generelt viser studien om man ser en sammenheng mellom medikamentbruk og kreftrisiko.

Web-applikasjon: Forskerne Bettina K. Andreassen og Nathalie C. Støer (avbildet) ved Kreftregisteret, fant det hensiktsmessig å utvikle en egen web-applikasjon hvor det er mulig å lete frem medikamenter man er interessert i. Foto: Kreftregisteret

Assosiasjoner

Forskerne har funnet sammenhenger. Noen kjente, eller mistenkte sammenhenger. Som aspirinbruk og lavere risiko for tykk- og endetarmskreft. Og nye sammenhenger som for eksempel assosiasjon mellom magesyrereduserende medikament, protonpumpehemmere, og lavere risiko for hudkreft, og en assosiasjon mellom motilitetsregulerende midler mot kvalme og oppkast, og økt risiko for lungekreft.

Andreassen påpeker at det er viktig å huske at assosiasjon ikke nødvendigvis betyr kausal sammenheng mellom medikamentbruk og effekt på kreftrisiko.

– Det er viktig å huske at dette er en observasjonsstudie. Denne studien viser ikke kausal sammenheng. Likevel kan resultatene brukes til å initiere prekliniske studier.

– Hvilken respons har dere fått på studien?

– Studien er nettopp blitt publisert, men vi har fått stor respons. Jeg har blant annet blitt invitert til Legemiddelverket for å holde foredrag, sier Andreassen.

Powered by Labrador CMS