Er det egentlig trygt å trene i treningssentre?

Basert på TRAiN-studien er det er ikke mulig å besvare forskningsspørsmålet om risiko for smitte av koronavirus i treningssentre, og heller ikke hva som ville ha vært resultatet dersom smittenivået i befolkningen hadde vært høyere.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.


Kronikk: Tone Kristin Omsland, avdelingsleder og førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo (UiO)
Torbjørn Wisløff, professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Norges arktiske universitet (UiT)
Anne Olaug Olsen, førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, UiO
Anne-Lise Middelthon, professor emeritus ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, UiO
Ingrid Sivesind Mehlum, førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse UiO og avdelingsoverlege ved Gruppe for arbeidsmedisin og epidemiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)
Cecilie Dahl, forsker ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, UiO
Øyvind Næss, førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, UiO

Tone Kristin Omsland

IGJEN HAR treningssentre som smittearena for koronavirus blitt diskutert i mediene. I Debatten på NRK tirsdag 17.11.20, under tittelen «Full krangel om nedstenging av treningssentrene», fastholder professor Mette Kalager at det er trygt å trene i treningssentre – og at regjerningen gjør feil ved å lytte til Helsedirektoratets råd om å stenge ned.

Torbjørn Wisløff

I tillegg skrev Kalager nylig en kronikk i Dagens Næringsliv (14/11-20), med samme budskap og kritikk til helsemyndighetenes tiltak.

Kalager viser ofte til TRAiN-studien, som konkluderer med at det er trygt å trene i treningsstudio. Totalt ble 3764 medlemmer av treningssentre i Oslo-området randomisert til å trene i et senter eller ikke. Studien fikk omtale i New York TimesAftenposten og NRK.

Det som ikke kommer frem, er at studien har fått kritikk av andre forskere.

LOGISK FEILSLUTNING. I TRAiN-studien har det skjedd en logisk feilslutning når resultatene oppsummeres. Når forfatterne ikke finner noen forskjell, finnes det to mulige fortolkninger:

  • at trening på treningssenter ikke øker risiko for koronasmitte, eller
  • at studien har inkludert for få personer til å påvise en reell økt smitterisiko.

Vi mener det siste åpenbart er tilfellet her. TRAiN-studien har en styrkeberegning som antar at én prosent av befolkningen var smittet. Dette stemmer overens med Folkehelseinstituttet (FHI) sitt smitteestimat for vårhalvåret 2020, men tar ikke hensyn til at personer som blir friske, ikke lenger er smittebærende.

FHI skrev 5. mai at estimert prevalens av smittebærende personer var på 1400. Dette estimatet var det siste fra FHI da studien ble planlagt, og det gjaldt for perioden hvor studien pågikk. I en annen FHI-rapport fra samme dag, var det i de to foregående ukene rapportert at 36 prosent av de smittede i landet var i Oslo. Dermed kan vi anslå at det var 1400*36%=505 smittebærende i Oslo. Ser man dette i forhold til registrert befolkning i Oslo pr. 1. januar 2020, får man at 0.0728 prosent ville være smittebærende.

Forskerne har ikke tatt innover seg at deres antakelser om at andelen av smittede var betydelig overdrevet

I mai hadde vi informasjon om at halvparten av dem som var smittet, ikke hadde symptomer, og det er rimelig å anta at kun den symptomfrie halvparten ville dukke opp på treningssentre. Dette blir da 0.0364 prosent.

BETYDELIG OVERDREVET. Dersom man foretar en beregning av størrelsen på utvalget man trenger for å finne en dobling i risiko for koronasmitte, med den smittehyppigheten som er beskrevet av FHI i Oslo da studien pågikk, blir svaret omtrent 100.000 personer – mot 3764 i TRAiN-studien. Altså skulle forskerne ha inkludert 100. 000 personer for å kunne påvise en dobling i risiko med rimelig stor sikkerhet. Om man ønsket å finne mindre forskjeller, måtte enda flere deltakere ha blitt inkludert.

Forskerne har altså ikke tatt innover seg at deres antakelser om at andelen av smittede var betydelig overdrevet. Hvilken betydning dette kan ha for resultatene, er heller ikke omtalt i artikkelutkastet.

Det er også verdt å merke seg at artikkelutkastet som forskergruppen viser til, ikke er fagfellevurdert og derfor ikke har vært igjennom standard kvalitetssikring.

SVIKTENDE GRUNNLAG. Som svar på kritikken om at TRAiN-studien ikke kan brukes som beslutningsgrunnlag, vises det nå til en ny studie fra FHI. Men dette er ikke et gyldig argument for at treningssentre ikke kan øke risiko for smitte, fordi FHI-studien fokuserer på treningsinstruktører, mens TRAiN-studien fokuserer på dem som trener.

Det som heller ikke kommer frem i debatten, er at treningsinstruktører i FHI-studien i første del av pandemien, mens treningssentrene stort sett var stengt, hadde under halvparten av smitterisikoen i befolkningen totalt.

I andre del av pandemien hadde treningsinstruktørene derimot en litt høyere risiko for smitte enn totalbefolkningen (ikke signifikant). Det er verdt å merke seg at totalbefolkningen her inkluderer yrkesgrupper med betydelig økt risiko for smitte.

UMULIG Å BESVARE. Sannsynligvis var det nokså trygt å trene ved treningsstudio i mai fordi smittetallene var så lave. Men basert på TRAiN-studien er det er ikke mulig å besvare forskningsspørsmålet om risiko for smitte av koronavirus i treningssentre, og heller ikke hva som ville ha vært resultatet dersom smittenivået i befolkningen hadde vært høyere.

Forskerne konkluderer i TRAiN-studien med at resultatene kan være gyldige for andre treningssentre og for andre land. Men uansett hvor mye man vrir og vrenger på det, kan ikke TRAiN-studien under noen omstendighet brukes som grunnlag for å forsvare at treningssentre er trygge.

Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin 19/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS