Det er på tide å snakke om Den gylne regel – igjen

Innlegg: Siri Næs, foretakstillitsvalgt i Helse Møre og Romsdal
Chris Aanondsen, foretakstillitsvalgt ved St. Olavs hospital
Inge Solheim Storkaas, foretakstillitsvalgt i Helse Nord-Trøndelag

EN STADIG MINDRE del av helsekronene brukes på psykisk helsevern. Helse-Midt Norge RHF har ansvaret for å sørge for at befolkningen i egen region får likeverdige spesialisthelsetjenester.

Dersom Helse-Midt-Norge skal ta dette ansvaret på alvor, må RHF-et forlange at helseforetakene presenterer budsjetter som reelt prioriterer god og tilgjengelig behandling for mennesker som rammes av psykiske lidelser.

AVGJØRENDE BEHANDLING. Når man rammes av psykisk sykdom, er man ofte på sitt mest sårbare – og gjerne i en svært vanskelig livssituasjon. At det finnes tilgjengelig behandling, støtte og hjelp, kan være avgjørende for å få det bedre igjen, sove på natta og kunne mestre rollene i livet sitt som arbeidstaker, pappa, søster, trener, skoleelev eller venn.

Svært mange av oss har behov for hjelp i psykisk helsevern i løpet av livet; opptil 22 prosent av befolkningen. Psykiske lidelser rammer i ung alder og forårsaker store konsekvenser over mange år for de som ikke får hjelp. Ressursene som brukes på dette feltet dekker imidlertid ikke tilstrekkelig behandling til alle som trenger det.

SATSINGEN UTEBLIR. I perioden fra 2018 til 2020 har budsjettet til den medisinske delen av helsetjenesten økt mer enn budsjettet for psykisk helsevern i både Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og ved St. Olavs hospital. Dette er ikke i tråd med myndighetenes klare føringer om at psykisk helse skal prioriteres i sykehusene.

Regjeringen, med helseministeren i front, har løftet frem Den gylne regel, som skulle sikre en vekst i psykisk helsevern og rusbehandling som var større enn somatikken. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skulle prioriteres. Ventetidene skulle gå ned og behandlingsaktiviteten skulle øke. Mer midler skulle gå til behandling av psykiske lidelser.

Helseforetakene har rettet søkelyset på reduserte ventetider og økt aktivitet, men uten en reell økonomisk satsing.

KAPASITETEN PRESSES. Døgnplassene i psykisk helsevern har blitt mange færre de siste 20 årene; for landet totalt har det vært en halvering av døgnplasser. Dette betyr at mange som tidligere fikk døgninnleggelse, nå skal få oppfølging på poliklinikken.

Behandlingskapasiteten er – og blir – stadig mer presset. Dette er krevende for pasienter, pårørende og behandlere, kanskje verst for barn og ungdom.

OPPSTYKKET BEHANDLING. Psykisk helsevern for barn og unge er ofte den første kontakten man får med noen som kan hjelpe. Ventetid, samt oppstykket og sjelden behandling får konsekvenser.

• Som for Magnus på 7 år, som raserer klasserommet, kommer i krangel med venner, foreldre og søsken. Han trenger utredning og hjelp til å mestre. Hver dag han venter, glir han lenger og lenger fra de andre og mønstrene blir vanskeligere å bryte.
• Eller 14 år gamle Ida, som har hatt et ønske om å ta livet sitt lenge. Hun trenger en kort innleggelse, men mest av alt tett oppfølging i poliklinikk. Tankene om at hun ikke er verdt noe, dukker opp når hun får ny time hos psykologen, for det er alltid to og en halv uke til neste gang.

GEVINSTEN. Den gode nyheten er at gevinsten er enorm om man klarer å gi god behandling tidlig nok. Kanskje trenger vi ikke møte «Magnus» eller «Ida» i psykisk helsevern når de blir voksne. Men da kreves en reell satsing.

En systematisk nedprioritering av psykisk helsevern gir ikke reelle muligheter til å gi effektiv og tilstrekkelig behandling. Helse Midt-Norge HRF kan endre på dette ved å sørge for at budsjettene for 2021 viser en faktisk prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for både Møre og Romsdal, St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag.

Ingen oppgitte interessekonflikter