Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ikke til det beste å frata pasienter god behandling

Ettersom sykehusene må finansiere alle legemidler som får godkjenning i Beslutningsforum, er det kanskje ikke så rart at det er lettere å si nei enn ja til nye behandlinger – selv om det ikke er til det beste for pasientene.

Publisert: 2020-11-20 — 11.24

Bjørn Magnus Bjørnstad

Kronikk: Bjørn Magnus Bjørnstad, leder for markedstilgang i Merck
Line Walen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien (LMI) og koordinator for LMIs markedstilgangsutvalg

BESLUTNINGSFORUM bestemte i november 2019 at to godt dokumenterte legemidler mot multippel sklerose (MS) ikke lenger skulle tilbys nye pasienter. MS-pasientene skulle i stedet få tilbud om et legemiddel som ikke er godkjent for sykdommen. Beslutningen er oppsiktsvekkende: Det kan gå på helsa løs når Beslutningsforum sparer seg til fant.

Line Walen

Det er ikke bare MS-pasientene og legemiddelselskapene som reagerer. Det gjør også legene som behandler pasientene. Nevrologene har uttrykt bekymring for at verktøykassa blir for liten og at man ikke har gode behandlingsalternativ til sårbare grupper som barn og pasienter med immunsvikt.

BESLUTNINGEN. Så på hvilket grunnlag er da denne beslutningen tatt?

Beslutningen om innføring av et ikke-godkjent legemiddel til behandling av MS baserer seg i all hovedsak på et lite antall svenske registerstudier og én randomisert, kontrollert studie (Hausser 2008).

I 2019 konkluderte også Folkehelseinstituttet (FHI) med at de ikke har dokumentasjon for å hevde at rituksimab, som ble utviklet til behandling av kreft, er like effektivt og trygt som legemidlene som er godkjent for MS: «…the evidence for rituximab is from one small randomised trial of short duration and one non-randomised study, making this finding uncertain».

Likevel begrunner Beslutningsforum sitt vedtak med nettopp dette.

Legeforeningen må i større grad involveres i utnevnelsen av Beslutningsforums ekspertgrupper

LITEN VERKTØYKASSE. Beslutningen fra november i fjor har ført til at MS-pasientene bare har tre såkalte høyeffektive behandlingsalternativer: rituksimab, alemtuzumab og kladribin.

Rituksimab har ikke godkjent indikasjon for MS. Behandlingen kan undertrykke B-cellene og føre til lavere produksjon av antistoff. Dette kan igjen bidra til at effekten av vaksiner, som en mulig covid-19-vaksine, vil kunne bli svekket.

ØKONOMIEN FØRST? Et bærekraftig helsevesen med best mulig bruk av offentlige helsekroner er viktig for å kunne bevare velferdssamfunnet. Siden sykehusene må finansiere alle legemidler som får godkjenning i Beslutningsforum, er det kanskje ikke så rart at det er lettere å si nei enn ja til nye behandlinger selv om det ikke er til det beste for pasientene.

Vi må imidlertid ikke glemme at helsevesenet er til for pasienten, og at regjeringen har som mål å skape pasientens helsetjeneste. Dette fordrer at spesialisthelsetjenesten inkluderer folkehelseperspektiv – som for eksempel pasientens arbeidsevne og hvilket press manglende eller ineffektiv behandling vil legge på kommunenes pleie- og omsorgstjenester.

I dag synes det som spesialisthelsetjenesten med Beslutningsforum i spissen utelukkende ser på eget budsjett. Silotankegangen gjør det lettere å falle for fristelsen til å tilby legemidler som er rimeligere, selv om dokumentasjonsgrunnlaget er begrenset.

INN MED EKSPERISEN! Helseminister Bent Høie (H) hevder at MS-pasientene ikke går glipp av behandlingsalternativer fordi legemidlene er «faglig likeverdige». Problemet er at denne vurderingen ikke støttes av fagpersonene – legene – som behandler MS-pasientene.

Vi har dessverre sett flere eksempler på manglende involvering av faglig ekspertise, senest fremsatt av professor Hanne F. Harbo ved Oslo universitetssykehus. Hun er fortvilet over at man ikke får behandle MS-syke barn med legemidlene de har mest og best erfaring med. Nasjonalt kompetansesenter for MS og fremtredende MS-nevrologer mener på sin side at MS-behandlingen ikke er faglig forsvarlig.

PÅ HELSA LØS. Riktig kompetanse må inkluderes når det skal tas stilling til hvilke legemidler som skal brukes i behandlingen av en alvorlig kronisk lidelse. Legeforeningen må derfor i langt større grad involveres i utnevnelsen av Beslutningsforums ekspertgrupper.

Når det skal tas viktige avgjørelser relatert til helse og behandling, må dokumentasjonen som beslutningen bygger på, være basert på høy grad av faglighet. Det er klart at man skal bruke fellesskapets midler godt: Å tilby forsvarlig behandling til MS-pasienter, bryter ikke med dette.

Det kan derimot gå på faget og helsa løs når Beslutningsforum sparer seg til fant.

Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatterne er medlemmer av, og koordinatorer for, Markedstilgangsutvalget i Legemiddelindustrien (LMI). Line Walen er ansatt i LMI og Bjørn Magnus Bjørnstad er ansatt i legemiddelfirmaet Merck, som tilbyr legemidler innen en rekke terapeutiske områder.


Dagens Medisin 19/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!