Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FORSKJELL: Det er stor forskjell på AMK-sentralene. AMK-sentralen ved Oslo universitetssykehus (OUS) er den desidert største i antall nødanrop. Her håndteres medisinsk nødmelde- og kommunikasjonstjeneste for Oslo, områdene som tidligere var Akershus og Østfold (nå Viken) og Kongsvinger-regionen. På bildet: En ambulanse kjører ut fra OUS.

Foto: Vidar Sandnes

AMK: Dette har fagfolkene vært uenige om

Små og store AMK-sentraler har vært uenige om når nye IT-funksjoner skulle tas i bruk på AMK-sentralene.

Publisert: 2020-11-20 — 13.38

Samarbeid har vært en stor utfordring i prosjektet med å fornye programvare og få nye funksjoner på sykehusenes 16 AMK-sentraler. Én utfordring har vært å få fagfolk innen både helse og IKT-miljøene å bli enige om prioritering av når ulike former for funksjonalitet skal innføres, ifølge leder for styringsgruppen for prosjektet, Hanne Klausen.

– OUS er en stor nødmeldesentral, sammenlignet med de øvrige AMK-sentralene. Befolkningsgrunnlaget og bruken av AMK er forskjellig i by og distrikt. Det å skulle komme frem til en kravspesifikasjon som både forener og tar høyde for forskjeller, er ikke helt enkelt, sier Klausen, som til daglig er klinikkdirektør ved Kirurgisk serviceklinikk i Helse Bergen.

Bruker «big data»

Som eksempel viser hun til «prediksjon», en funksjon som ved bruk av såkalt «big data» kan predikere hvor den neste oppkallingen vil komme fra.

– En slik funksjon gjør at en kan plassere ambulanser strategisk på ulike steder i løpet av døgnet for å kunne håndtere oppkallingen, forklarer Klausen.

Bruken av AMK er forskjellig i by og distrikt.
Hanne Klausen

– Dette er en funksjon som vil kunne være en betydelig hjelp for store sentraler, men som sentraler i distriktene i liten grad kan nyttiggjøre seg. små sentraler vil ikke ha glede av det, sier Klausen.

– I prosjektet er det bestemt at dette ikke skal komme i første fase, men settes inn i annen fase, siden det delvis finnes løsninger for prediksjon fra før.

Dagens løsninger er ikke like «robuste» som den som nå blir anskaffet, opplyser Klausen.

Får oppslagsverktøy

En annen funksjon som det har vært diskusjon om, er digitaliseringen av det medisinske beslutningsstøtte-verktøyet. Siden 90-tallet har Norsk indeks for medisinsk nødhjelp har vært i bruk i AMK-sentralene i bok-format. Nylig ble dette konvertert til PDF, som operatørene kan søke i.

– I utgangspunktet var planen å kun oppdatere selve grunnsystemet og infrastrukturen i første fase, slik at oppslagsverket måtte brukes ved siden av, som i dag. Nå blir oppslagsverket integrert i løsningen fra start av.

Det betyr at operatørene vil kunne skrive inn nøkkelord som for eksempel «svimmelhet» eller «trafikkulykke» og få opp råd om oppfølging.

Til tross for uenighetet underveis, mener Klausen at samarbeidet har vært godt i prosjektet.

– Det har vært et veldig godt samarbeid regionene imellom, enestående bra. Det er engasjement og man stiller opp – fra nord til sør.

Relaterte saker
Nasjonalt AMK-prosjekt stoppes
Har brukt 17 millioner kroner på stoppet AMK-prosjekt

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!