KLARGJØR SYKEHUSET: – Vi er bekymret for at det er flere smittede som ikke vi vet om, og at det plutselig kan komme flere pasienter, sier beredskapsleder Oona Dunlop til Dagens Medisin.

Foto: Dag Kristiansen / OUS

Forbereder seg på flere pasienter

Beredskapsleder Oona Dunlop på Medisinsk klinikk ved Oslo universitetssykehus forteller at de har startet arbeidet med å sette av arealer ved Rikshospitalet og Ullevål.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Totalt har OUS per 10. november 17 pasienter innlagt, opplyser beredskapslederen til Dagens Medisin.

Tirsdag teller VGs oversikt over antall innlagte koronapasienter 13 på OUS, 40 på sykehus tilknyttet Oslo og 96 på landsbasis.

Vi så jo i våres at tiltakene hadde god effekt. Jeg håper at det fungerer igjen, men vi må forberede oss på at det ikke går denne gangen. Det er jeg selvfølgelig veldig redd for Oona Dunlop

– Foreløpig har det kommet noen pasienter, men ikke veldig mange. Vi er bekymret for at det er flere smittede som ikke vi vet om, og at det plutselig kan komme flere pasienter, sier Oona Dunlop til Dagens Medisin.

Dunlop synes ikke Folkehelseinstituttets (FHI) sine framskrivninger er veldig dramatiske enda, men tror det fort kan forandre seg. Derfor er de nå gått i gang med det praktiske arbeidet – slik at klinikken er forberedt. 

– Vi har begynt å sette av areal og personell, slik at vi kan få plass til flere og ta imot flere pasienter. Vi har allerede en intensivkohort på Rikshospitalet hvor det ligger tre pasienter, som har plass til en til. Vi holder nå på å opprette en liten sengepost, og en intermediæravdeling, som er en mellompost mellom intensivmottak og koronaposten.

– Hvor mange kan dere få plass til totalt? 

– Det er ikke noen absolutt grense. Vi kan få plass til veldig mange pasienter, men vi er nødt til å gjøre prioriteringer på hvor mange og hvem som skal ligge inne på sykehuset, og hvem som bør ligge hjemme. Men tar vi imot veldig mange, så vil tilbudet bli dårligere. 

Tilsyn og behandling
Dunlop peker på at mange pasienter kan ha det fint hjemme.

– Hvis en pasient skal inn på sykehus, er det fordi man vurderer at pasientene trenger tilsyn, og behandling med medikamenter eller surstoff. Det er kun et poeng å legge inn en pasient dersom man skal ha noe «mer». Dersom man kun skal ligge i en seng, så kan du like gjerne ligge hjemme. 

Hun peker på at tilgangen på areal, respiratorer og utstyr for å behandle de sykeste pasientene er god. Det som er avgjørende er personell.

– Sykepleier og leger må ha kompetanse til å behandle de dårligste og kunne bruke utstyret. Dette er avansert medisin, og det er ved tilgang på personell at det skorter. Slikt klarer vi ikke å utdanne på et halvt år. Man blir ikke intensivsykepleier eller spesialistlege på den tiden – dette krever mer erfaring.

Dunlop peker på at tilgangen på spesialister i utgangspunktet var knapp.

Forbereder seg på smittebølge
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) viste mandag under pressekonferansen til at det i Belgia på syv uker hadde vært en så eksplosiv vekst i smittede, at det nå legges inn over 600 pasienter hver dag, og at det dør 160 pasienter. 

Statistikken over antall pasienter som legges inn på sykehus, påvirkes ikke av antall personer som testes på befolkningsnivå, i motsetning til tallet på antall som er smittet i Norge – en statistikk som er avhengig av hvor mange som testes.

– Høie viste til en eksplosiv vekst i Belgia som på syv uker overvelder helsetjenesten under dagens pressekonferanse. Hvor engstelig er du for at man skal se en slik situasjon i Norge – og hva tror du om tiltakene som er innført? 

– Jeg er engstelig for at vi skal få for mange pasienter. Jeg mener det er gjort gode tiltak, og jeg tror det er nok. Vi så jo i våres at tiltakene hadde god effekt. Jeg håper at det fungerer igjen, men vi må forberede oss på at det ikke går denne gangen. Det er jeg selvfølgelig veldig redd for, sier Dunlop. 

– Det har kommet nye behandlinger og dere har fått erfaringer med hvordan dere bør behandle de sykeste i perioden mellom de to smittebølgene. Hvor mye tror du det får å si? 

– Det er flere ting som er nytt. Det ser ut til at mange av de som blir mest syke får en overreaksjon av immunforsvaret. Kortikosteroider som demper immunforsvaret, for eksempel deksametason, kan da ha god effekt. Det er viktig å følge pasientene nøye for om de trenger surstoff. Gode måter å gi surstofftilførsel tidlig på, er til hjelp.

Powered by Labrador CMS