Skal velferd og helsetjenester basere seg på butikk og profitt?
Skal velferd og tjenester i helsesektoren være basert på butikk? Svaret fra befolkningsundersøkelser er negativt: Skattepenger skal gå til tjenester – ikke til profitt og formuebygging.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Tore Nyseter, forfatter, pensjonert sosionom og tidligere sosialsjef
SKYTTERGRAVRETORIKK er påstanden fra administrerende direktør Anita Tunold i Aleris, Norges største private helseforetak, når hun i Dagens Medisin (17/2020) omtaler den politiske debatten om privatisering av helsetjenester.
Tunold mener at denne debatten er preget av kraftige påstander, ytterpunkter og enkle språklige bilder.
BASERT PÅ BUTIKK? Aleris-direktøren stiller spørsmålet: Hvordan kan vi sikre flere private tjenesteleverandører for å møte fremtidens helseutfordringer? Videre hevdes det at private må ha en viss aktivitet i bunnen for å kunne levere tjenester når samfunnet har bruk for det. Med andre ord; det må være økonomisk lønnsomt og bærekraftig.
Aleris er ingen liten leverandør. Det er ikke bare størst i Norge, men også i Skandinavia, og er et gigantisk forretningsimperium. Og her dukker den første politiske problemstillingen opp: Skal velferd og helsetjenester være basert på butikk?
FOLK SIER NEI. Befolkningsundersøkelser viser et klart nei. Skattepenger skal gå til tjenester og ikke til profitt og formuebygging. Så hevdes det at private tjenester bare er et supplement til det offentlige. Men situasjonen er at private også finansieres av offentlige midler. Privat virksomhet er basert på et kvasimarked.
Tunold hevder videre at private tjenester kan tilby raskere behandling. Pasientene kan komme direkte uten henvisning fra fastlegen. De betaler selv for tjenesten, eller de bruker sin helseforsikring – uten bruk av fellesskapets ressurser. Slik sparer samfunnet på at pasienten kommer raskt tilbake i jobb, samtidig som det frigir kapasitet i det offentlige helsevesenet.
VERDIBRUDD. Her synliggjør Aleris en oppfatning som kanskje er det mest problematiske ved å privatisere tjenester.
Denne argumentasjonen og virkelighetsoppfatningen er et totalt brudd med verdigrunnlaget for den norske velferdsmodellen. For det første er private tjenester avhengig av et marked – og vil aldri etablere seg i grisgrendte strøk. Private vil etablere seg der hvor markedsmulighetene er størst. Dette innebærer at fiskeren i Kjøllefjord aldri vil få det samme tilbudet som direktøren i Bærum.
Det hevdes at private tjenester bare er et supplement til det offentlige. Situasjonen er at private også finansieres av offentlige midler
Det er et fundamentalt krav i vårt velferdssamfunn at alle i landet skal ha tilgang på de samme tjenestene – uansett bosted og økonomi.
TODELT HELSEVESEN. Et annet moment er at argumentasjonen fra Aleris innebærer et todelt helsevesen, som også er i strid med vår velferdsmodell. Vi vet at private helsetjenester er kostbare og derfor ikke tilgjengelig for alle. Å argumentere for privat helseforsikring, er å oppfordre til todelt helsevesen. Det bryter igjen med prinsippet om at det i Norge skal være offentlige velferdstjenester med lik tilgjengelighet for alle.
Dersom en følger resonnementet fra Aleris om økt privatisering av helsetjenester, vil vi nærme oss amerikanske tilstander, som er et dårlig eksempel å følge. Da kan vi ikke lenger snakke om den norske velferdsmodellen, som har blitt et internasjonalt begrep.
Det kan neppe beskrives som skyttergravretorikk å bevare verdigrunnlaget i vår etablerte velferdsmodell.
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har tidligere vært barnevernsarbeider, sosialsjef og leder av FOU-avdelingen i KS. Han er også forfatter av boken «Velferd på avveie. Reformer, verdier, veivalg».
Dagens Medisin 18/2020, fra Kronikk og debattseksjonen
