Muskel- og skjeletthelse må prioriteres høyere!

Kronikk: Ann Kristin Bakke, politisk rådgiver i Norsk Revmatikerforbund

MENNESKER MED muskel- og skjelettsykdommer utgjør den pasientgruppen i Norge som koster mest, men er den som får minst. Dette betenkelig – ettersom muskel- og skjelettplager, sammen med psykiske lidelser, er den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. I tillegg er muskel- og skjelettlidelser den vanligste årsaken til at man blir uføretrygdet.

Se også: Glemmer regjeringen vår største folkehelseutfordring?

Norsk Revmatikerforbund mener norske myndigheter nå må prioritere muskel- og skjeletthelse høyere gjennom:

• Styrking av forskning på revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager som tilsvarer det samlede helsetapet.
• Utvidelse av opptrappingsplanens virkeperiode og øremerking av midler til rehabilitering i kommunene.
• Satsing på helhetlig behandlings- og rehabiliteringsforløp for muskel- og skjelettsykdommer – diagnosespesifikt og symptomspesifikt.

Revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager kan ikke lenger pleies gjennom fagre ord og gode intensjoner, man må forstå alvoret og øke bevilgningene deretter: Muskel- og skjeletthelse må prioriteres høyere!

SYKEFRAVÆR. Muskel- og skjelettsykdommer er en av de aller viktigste årsakene til helsetap i Norge i dag. Av de siste beregningene fra Folkehelseinstituttet, i rapporten Sykdomsbyrden i Norge 2016 (Folkehelseinstituttet, 2018), fremkommer det at over 11 prosent av alt helsetapet i Norge i 2016 kunne tilskrives muskel- og skjelettsykdommer. Med helsetap menes tapte leveår som følge av tidlig død, samt redusert livskvalitet som følge av sykdom og skader.

Ifølge Navs sykefraværs- og uførestatistikk var 28 prosent av mottakerne av uføretrygd i 2015 uføre som følge av muskel- og skjelettsykdommer (Nav, 2018). Sykdomsgruppen er dermed den nest mest utbredte årsaken til uførhet i Norge. Kun psykiske lidelser er en mer utbredt årsak til uførhet, med 35 prosent.

LAVERE HELSETAP. Hva angår legemeldt sykefravær, er det muskel- og skjelettsykdommer som er den enkeltstående største årsaken. I tredje kvartal i 2018 var muskel- og skjelettsykdommer årsaken til nær 40 prosent av det legemeldte sykefraværet i Norge.

Samfunnskostnadene knyttet til muskel- og skjelettsykdommer er ikke en statisk størrelse. Investering i behandling og utvikling i nye diagnoseverktøy, legemidler og behandlingsmetoder har ført til at personer med muskel- og skjelettsykdommer nå har et lavere helsetap og kan stå lenger i arbeid enn hva som tidligere var tilfelle. Like fullt er det fortsatt vesentlige utfordringer og rom for videre forbedring i behandling av muskel- og skjelettsykdom.

FORSKER LITE. Muskel- og skjelettsykdommer er av de aller største samfunnsmedisinske utfordringene i det norske samfunnet. Like fullt har det opp gjennom årene i liten grad vært iverksatt tiltak og satsinger i helsepolitikken særlig rettet mot denne pasientgruppen. Dette illustreres også av den offentlige støtten til forskning på muskel- og skjelettsykdommer.

En sammenligning av Forskningsrådets forskningsfinansiering i 2016 opp mot den her tidligere omtalte sykdomsbyrden i Norge i det samme året, viser at muskel- og skjelettområdet er blant de områdene det finansieres aller minst forskning på (Prop.1 S, 2018-2019).

PAKKEFORLØP. I statsbudsjettet for 2019 fremgår det at regjeringen vil utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.

Et pakkeforløp er i praksis en nasjonal standard for pasientforløp. Standardiseringen skal bidra til raskere utredninger og behandlingsoppstart, og minimere unødvendig ventetid.

Formaliserte forløp sikrer også god og løpende informasjonsflyt til pasienten, i tillegg til kontinuerlig brukermedvirkning i hele pasientprosessen – fra utredning til rehabilitering.

Et åpenbart mål for både samfunn og individ er at man skal være mest mulig deltakende i samfunnet selv om man har en kronisk sykdom. Oppfølging og rehabilitering som sikrer deltakelse i arbeidslivet, er i så henseende sentralt.

SVIKT I DISTRIKT. Lange ventetider er en utfordring som går igjen i samtaler med brukere og helsepersonell, hva angår behandling, rehabilitering og oppfølging av muskel- og skjelettpasienter. Tilbudet av både terapibasseng – varmtvannsbasseng – og tilgang til fysioterapeut i kommunehelsetjenesten oppleves som altfor dårlig. Det er også uttalt at de tilbudene som kommunene har ansvaret for; terapibasseng og fysioterapeut, er langt dårligere i distriktene enn i sentrale strøk.

I tillegg til behov for kontinuerlig behandling og rehabilitering er det viktig for kronikere å forebygge forverring av helsetilstanden. For mange med muskel- og skjelettsykdommer handler dette om veiledning og oppfølging innen fysisk trening og kosthold.

HELSESKADELIG VENTING. Mange muskel- og skjelettpasienter utsettes for unødig, og potensielt helseskadelige, lange ventetider i diagnosefasen, behandlingen og i rehabilitering. Utover å påvirke pasientenes livskvalitet, kan de lange ventetidene medføre at det utvikles irreversible skader, som kunne ha vært unngått. Dette medfører igjen høyere behandlingskostnader og reduserte muligheter for pasientene til å kunne delta i arbeidslivet.

I tillegg er pasienter med inflammatoriske leddsykdommer også utsatt for en økt mortalitetsrisiko i denne ventetiden, da disse sykdommene gir økt risiko for kardiovaskulære komplikasjoner.

Det generelle tilbudet overfor muskel- og skjelettpasienter, i hovedsak tilgangen til medisinske spesialister, er svært ujevnt fordelt rundt om i landet. Dette resulterer i at kvalitetsnivået på helsetilbudet overfor denne pasientgruppen er betinget av hvor i landet man bor.

UNØDIG RESSURSBRUK. For dårlig samhandling mellom kommune, Nav og primær- og spesialisthelsetjeneste medfører at mange pasienter selv ender opp med oppgaven å koordinere kontroller, behandling og rehabiliteringstjenester levert av den offentlige helsetjenesten. Utover å skape unødig heft for pasientene, kan dette bidra til feilprioriteringer og svakere helsemessige resultater, samt unødig ressursbruk i helsetjenesten.

Revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager utgjør elleve prosent av det samlede helsetapet i Norge og koster samfunnet 255 milliarder kroner i året. Den største kostnaden tar pasienten selv – ved å leve et liv med sykdom. Det spesielle med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager er at det koster så mye utenfor helsevesenet: Utgifter i forbindelse med sykefravær og uførhet er vesentlig høyere enn for alle andre sykdomsgrupper.

Altså: Muskel- og skjelettsyke personer utgjør den pasientgruppen som koster mest, men som får minst.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at artikkelen er skrevet på basis av REMUS-rapporten, som er utarbeidet etter bestilling fra Norsk Revmatikerforbund (NRF).