Ikke rør helsepersonelloven!

Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta alvorlige endringer i helsepersonelloven §29c. Dette vil uthule taushetsplikten, svekke pasientens rett til konfidensialitet – og tilliten til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Vi ber politikerne om å ta til fornuft!

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Målfrid J. Frahm Jensen

Kronikk: Målfrid J. Frahm Jensen, medlem av Rettighetsutvalget i Mental Helse
Øystein Høiby, leder for Rettighetsutvalget i Mental Helse
Aina Nybakke Ruglesjøen, medlem av Rettighetsutvalget i Mental Helse
Ingrid Løset, medlem av Rettighetsutvalget i Mental Helse

HELSE- OG omsorgsdepartementet (HOD) sendte i fjor ut en høring av forslag til endringer av helsepersonelloven §29c. Høringen skal behandles i november. Hvis helsepersonell vil ha tilgang til tidligere pasienters journal for kvalitetssikring av helsehjelp eller egen læring, må de etter dagens lov anmode om å få slike opplysninger.

Forespørselen må begrunnet ut ifra et lærings- og kvalitetshensyn. Det skal ikke utleveres mer informasjon enn det som er nødvendig og relevant for formålet.

Øystein Høiby

PERSONVERNET SVEKKES. I helsepersonelloven §29c er det i dag et tydelig krav om at det skal dokumenteres i pasientens journal hvem som har fått utlevert opplysninger og hvilke opplysninger som ble utlevert. Dette kravet ønsker departementet å fjerne. Det vil svekke personvernet.

Vi kan ikke forstå at departementet foreslår at det ikke skal dokumenteres hvem som har fått opplysninger om tidligere pasienter – og hvilke opplysninger som er gitt. Det må være et absolutt krav at en pasient skal kunne kreve innsyn i hvem som til enhver tid har fått tilgang til pasientens sensitive og betrodde helseopplysninger, selv om dette er et helsepersonell som tidligere har ytt helsehjelp.

TILLIT I FARE? Blir lovendringen vedtatt, slik departementet foreslår, vil dette stride mot formålsparagrafen til helsepersonelloven; at loven skal sørge for tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

Dersom helsepersonell skal kunne hente ut taushetsbelagte opplysninger fra tidligere pasienters journal – til såkalte «læringsformål» eller det udefinerbare «kvalitetshensyn» – kan tilliten til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten svekkes. Dagens lovverk gir allerede helse- og omsorgstjenesten adgang til å gjennomføre systematisk internkontroll- og kvalitetssikringsarbeid etter helsepersonelloven §26.

Pasienter og pårørende har behov for en helse- og omsorgstjeneste som fremmer pasientens autonomi, integritet, personvern og samtykke. Dette ivaretas ikke i forslaget til lovendringen. Når taushetsplikten og personvernet svekkes, svekkes også den nødvendige tilliten mellom pasient og helsepersonell.

FARE FOR SNOKING. Det synes som om kravet om å gjøre tilgangen til tidligere pasienters journal lettere, utelukkende er av økonomisk og administrativ gevinst, da forslaget om å fjerne kravet om at helsepersonell må anmode særskilt for å få innsyn i helseopplysninger, vil være arbeidsbesparende. Helsepolitikk og økonomisk gevinst må ikke veie tyngre enn personvernet.

Departementet antar også at forenklingen vil føre til at helsepersonell i noe større grad enn tidligere, vil tilegne seg slike opplysninger for læring og kvalitetssikring. Altså at en lettere tilgang vil gi økt innsyn i pasientens taushetsbelagte helseopplysninger. Økt tilgang kan også gi mer «snoking».

Vi kan ikke forstå at departementet foreslår at det ikke skal dokumenteres hvem som har fått opplysninger om tidligere pasienter – og hvilke opplysninger som er gitt

Når pasientene heller ikke skal få vite hvem som har fått tilgang til hva, blir «snoking» vanskelig å avdekke.

ÅPEN «LÆREBOK»? Datatilsynet er også skeptisk til den foreslåtte endringen. Tilsynet skriver blant annet i sitt høringssvar: «Forslaget gjør det tilnærmet umulig å sikre lovlighet av tilgang til opplysninger gjennom loggkontroll for helsepersonell utenfor dataansvarliges virksomhet». Og «forslaget innebærer endringer som vil være i strid med grunnleggende prinsipper i personvernforordningen, pasientjournalloven og med grunnleggende hensyn som ligger bak bestemmelser om taushetsplikt.

Hvilke leger og sykepleiere, psykologer, psykiatere og annet helsepersonell, som tidligere har ytt helsehjelp, skal lese hva du har betrodd helsepersonell, undersøkelsene du har gjort og inngrep du har tatt – begrunnet med et «læringsformål»?

Pasientens journal – også kalt helseregister – skal ikke være en åpen lærebok for helsepersonell som tidligere har ytt helsehjelp til pasienten. At «alle» har taushetsplikt, betyr lite i så henseende, da det kun er den som har behov for pasientopplysningene, som egentlig skal ha disse, jf. helsepersonelloven §21a.

TA TIL FORNUFT! For at pasienter og pårørende skal ha tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten, er det svært viktig at det fortsatt dokumenteres hvem som får tilgang til hvilke opplysninger, og at de som skal ha slike helseopplysninger, må anmode særskilt om dette.

Vi ber politikerne ta til fornuft, lytte til de kritiske stemmene, og ikke vedta forslaget om endring i helsepersonelloven §29c, slik helse- og omsorgsdepartementet foreslår. Dette for å kunne opprettholde tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten, og ta imot helsehjelp.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS