Helse i fellesskap

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister

VIRUSUTBRUDDET HAR minnet oss om hvor viktig det er med beredskapsplaner slik at vi er rustet når uforutsette hendelser inntreffer. Samtidig vet vi at helse- og omsorgstjenesten står overfor flere store utfordringer i årene fremover. Vi blir flere eldre, flere lever lenger med en eller flere kroniske lidelser – og innbyggerne forventer mer av de offentlige tjenestene.

Vi kommer ikke til å kunne møte fremtidens behov for tjenester kun ved å øke bemanning – det vil ikke være tilgang på nok folk. Vi er nødt til å utnytte mulighetene som ligger i teknologi og digitalisering, samarbeide på tvers og bruke kompetansen på en klok måte.

SAMKJØRINGEN. Bedre felles planlegging på tvers av kommuner og sykehus er avgjørende, både for å håndtere plutselige kriser og de store utfordringene vi vet vil komme. Kommuner og sykehus som hadde etablert et samarbeid og laget planer i forkant av pandemien, har dratt nytte av det i håndteringen.

Bergens-området er et godt eksempel. Helse Bergen og de 18 kommunene i området hadde i forkant av pandemien inngått en avtale om samarbeid ved pandemisk influensa. I avtalen er det definert at kommunene og helseforetaket er forpliktet til å utarbeide planer og rutiner i tråd med avtalen, og at det skal settes ned en koordineringsgruppe når nasjonale myndigheter ber helse- og omsorgstjenestene om å øke beredskapen for å forberede en mulig pandemisk influensa.

Representanter fra kommunene og helseforetakene har hatt ukentlige møter i koordineringsgruppen, og de har håndtert både faglige og praktiske spørsmål. Det har gjort at håndteringen av pandemien har vært samkjørt. Lignende møteplasser er etablert rundt om i landet, og erfaringene vil være verdifulle i det videre arbeidet i helsefellesskapene.

FELLESSKAPENE. I fjor inngikk regjeringen og KS en avtale om etablering av 19 helsefellesskap. Formålet er å skape sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Kommuner og helseforetak skal møtes som likeverdige partnere med felles eierskap og ansvar for pasientene.

I helsefellesskapene skal representanter fra helseforetaket, kommunene, fastlegene og brukerne sammen planlegge og utvikle tjenester til fire sårbare grupper:

• Barn og unge.
• Personer med psykisk helse- og rusproblemer.
• Personer med flere kroniske lidelser.
• Skrøpelige eldre.

KOORDINERINGEN. I håndteringen av virusutbruddet har mange av de som nok vil sitte i helsefellesskapene, møttes ukentlig, om ikke oftere, for å håndtere en felles utfordring. Jeg tror dette styrker relasjonene og vil ha betydning når kommuner og sykehus sammen skal utvikle og planlegge tjenester til dem som trenger tjenester fra dem begge.

Vi har opprettet en tilskuddsordning for sekretariatsfunksjoner for de samarbeidende kommunene i helsefellesskapet. Dette er et virkemiddel for å bidra til samordning, transparens og gode beslutningsprosesser. I over halvparten av helsefellesskapene har kommunene allerede søkt om å få tilskudd til å etablere samhandlingskoordinatorer. Jeg oppfordrer kommunene i de andre helsefellesskapene til å gjøre det samme.

UTVIKLINGEN. I Nasjonal helse- og sykehusplan har vi satt et mål om å flytte tjenestene nærmere der pasienten bor, eller helt hjem. Dette innebærer at spesialister fra store sykehus skal bistå helsepersonell ved mindre sykehus nærmere pasienten, at spesialister fra sykehus skal samarbeide med kommunal helse- og omsorgstjeneste – og at spesialisthelsetjenester i større grad skal ytes hjemme – enten ambulant eller ved hjelp av digitale løsninger.

Med virusutbruddet tok helse- og omsorgstjenesten et kjempesteg fremover når det gjelder digital dialog med pasienten. Det var en bratt læringskurve, men hele sektoren viste en rask evne til omstilling. Vi fikk en rask økning i bruk av digitale løsninger, som videokonsultasjoner og digital hjemmeoppfølging, og mange pasienter fikk bedre og mer tilgjengelige helse- og omsorgstjenester.

SAMSPILLET. Håndteringen av pandemien viser at læring på tvers, samarbeid og innovasjon er viktigere enn noensinne. Nå må vi må passe på at vi fortsetter den ønskede utviklingen og ikke går tilbake til gamle vaner.

Mange har jobbet godt på tvers av sykehus og kommuner for å kunne gi gode helse- og omsorgstjenester til dem som har trengt det mest. Sykehusene og kommunene våre er på god vei fra å være parter til å bli partnere.

Det er jeg veldig glad for.

Dagens Medisin 17/2020, fra Kronikk og debattseksjonen