Hvordan måle kvalitet ved kirurgi for tykktarmskreft?

Det er et åpent spørsmål om totalvolumet av tykktarmskirurgi – og resultatene av dette – også bør være en del av vurderingsgrunnlaget med tanke på hvilke avdelinger som skal utføre kreftkirurgi.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Kronikk: Kristoffer Lassen, seksjonsoverlege ved HPB-seksjonen, Gastrokirurgisk avdeling ved OUS Rikshospitalet, professor ved Institutt for Klinisk Medisin ved UiT – Norges Arktiske Universitet og fagleder ved Norsk register for gastrokirurgi (NoRGast)
Linn Såve Nymo, overlege ved Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Ph.D.-stipendiat og fagleder ved NoRGast
Morten Tandberg Eriksen, klinikksjef ved OUS, førsteamanuensis ved UiO og leder av Fagrådet NoRGast
Hartwig Kørner, overlege ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) og professor ved Universitetet i Bergen (UiB)
Stig Norderval, avdelingsoverlege ved Gastrokirurgisk avdeling, UNN Tromsø og professor ved UiT

Kristoffer Lassen

DET HAR VÆRT en betydelig mediedekning av operasjoner for tykktarmskreft ved mindre sykehus det siste året. Kvalitetsregisteret for tykk- og endetarmskreft (Kreftregisteret) oppgir i sine årsrapporter antallet operasjoner for tykktarmskreft og dødeligheten innen 100 dager. Disse opplysningene har gitt støtet til debatter om hvilke sykehus som skal stå for slik kirurgi.

Vi vil rette oppmerksomheten mot et par forhold som vi mener ikke er godt nok belyst. Det er flere datakilder: Kreftregisteret og Norsk register for gastrokirurgi (NoRGast).

Linn Såve Nymo

KVALITETSVURDERINGENE. Kreftregisteret innhenter data for risikofaktorer for kreft, behandlingsmåter, tilbakefall etter behandling og overlevelse. Under Kreftregisterets paraply er det etablert fagspesifikke nasjonale kvalitetsregistre, og registeret for tykk- og endetarmskreft er ett av disse. Dette registeret er krumtappen i vurderingen av «onkologisk kvalitet».

NoRGast er et ganske nytt nasjonalt kvalitetsregister som måler «kirurgisk kvalitet» på operasjoner i fordøyelsessystemet, både for kreft og andre sykdommer. Etter internasjonal konvensjon regner fagmiljøet all dødelighet innen 90 dager som relatert til en operasjon, selv om det ikke alltid kan påvises en direkte årsaksmekanisme. Komplikasjoner innen 30 dager og død innen 90 dager er de sentrale resultatmålene for NoRGast.

Fordi noen sykehus må ta seg av mer kompliserte pasienter, er det avgjørende å innhente data også for pasientgruppenes risikoprofil for de enkelte sykehus. Uten data for risikoprofil er det vanskelig med meningsfull sammenligning mellom avdelingers resultat.

MER ENN KREFTKIRURGI. Hovedbehandlingen for tykktarmskreft er kirurgi, men all tykktarmskirurgi er ikke kreftkirurgi. I motsetning til fagområdet onkologi som kun behandler kreftsykdommer, er kreftkirurgien en del av det gastrokirurgiske behandlingstilbudet. Kreftregisteret publiserer overlevelse etter kirurgi for pasienter som ikke har fjernspredning på diagnosetidspunktet (stadium I-III).

De norske kirurgiske avdelingene vil utføre tykktarmskirurgi på flere pasienter enn dette. Om lag 25 prosent av pasientene har fjernspredning fra sin tykktarmskreft (stadium IV) ved diagnosetidspunkt, og halvparten av dem vil fortsatt få operasjon for sin tykktarmssvulst – enten spredningssvulstene blir fjernet eller ikke.

Disse fremkommer ikke i Kreftregisterets rapporter for kirurgi og korttidsoverlevelse. Det samme gjelder mange pasienter som opereres for forstadier til kreft og naturlig nok de som opereres for ikke-ondartede tilstander i tykktarm, som divertikulitt, inflammatorisk tarmsykdom – ulcerøs kolitt og Crohns sykdom – og andre.

Uten data for risikoprofil er det vanskelig med meningsfull sammenligning mellom avdelingers resultat

HVA ER KVALITET? NoRGast registrerer alle operasjoner på tykktarm uansett sykdomstype og det fremkommer derfor ulike tall for aktiviteten ved et sykehus i årsrapportene fra Kreftregisteret og fra NoRGast. Det er et åpent spørsmål om totalvolumet av tykktarmskirurgi – og resultatene av dette - også bør være en del av vurderingsgrunnlaget med tanke på hvilke avdelinger som skal utføre kreftkirurgi.

Dette er ikke konkurrerende registre, men to registre som bidrar med komplementær informasjon. Ett er rettet mot en sykdom (kreft) og ett mot en behandling (kirurgi) som brukes for mange sykdommer. Operasjoner for tykktarmskreft er dermed i skjæringspunktet mellom de to. Det er ikke et spørsmål om hvilke data som er viktigst, men hvilken type kvalitet en ønsker å vurdere. Etterspørres komplikasjoner til kirurgi eller langtidsoverlevelse av kreftsykdom? Er det flere som har spredning på diagnosetidspunktet i Finnmark enn i resten av landet? Er det flere høyrisikopasienter som opereres akutt i Drammen enn i Haugesund?

NoRGast offentliggjør fortløpende data på avdelingsnivå. Det gir hver enkelt kirurgisk avdeling et verktøy for intern kvalitetskontroll og gir muligheten til å reagere hvis det oppdages avvik Helsedirektoratet angir innrapportering til NoRGast som et krav til robusthet for avdelinger som opererer tykktarmskreft. Videre stiller Helsedirektoratet krav til fast ansatte spesialister innen fagområdet og tverrfaglige team for vurdering av kreftpasientene.

Kreftregisteret og NoRGast er komplementære og avgjørende datakilder. En vurdering av kirurgisk behandling for kreft vil alltid være en kombinasjon av det målbare kirurgiske og onkologiske resultatet, av risikoprofil i pasientgruppene, av pasienttilfredshet, tilgjengelighet og ressursbruk. Ved å stille presise spørsmål, er det enklere å navigere i de publiserte resultatene.

Oppgitte interessekonflikter: Alle forfatterne skriver på vegne av Fagrådet i Norsk register for Gastrokirurgi (NoRGast). Fem av medlemmene i Fagrådet i NoRGast deltar også i Fagrådet for registeret for tykk- og endetarmskreft, blant dem er Morten Tandberg Eriksen, Hartwig Kørner og Stig Norderval. Professor Hartwig Kørner leder sistnevnte gruppe.

Dagens Medisin 17/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS