Ugyldig kritikk av Global Trigger Tool

En dansk studie har fremført ugyldig kritikk av Global Trigger Tool-metoden, som benyttes til å måle pasientskader i norske sykehus.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Ellen Tveter Deilkås

Innlegg: Ellen Tveter Deilkås, MD Ph.D. seniorforsker ved Enhet for helsetjenesteforskning, Akershus universitetssykehus (Ahus)

ALLEREDE I 2010 kjente nordiske eksperter i Global Trigger Tool (GTT) til at et dansk GTT-team hadde erfart at de ble flinkere til å identifisere mindre alvorlige skader over tid.

Det danske teamet hadde funnet flere skader av mindre alvorlighet når de senere undersøkte journaler fra en periode som var undersøkt tidligere.

Se også: Færre alvorlige pasientskader i sykehusene

FORTOLKNING. Danskene fortolket funnet til at GTT-team generelt blir flinkere til å identifisere de mindre alvorlige skadene over tid, og at det potensielt kan hindre at man identifiserer reell forbedring.

Funnet deres gjaldt imidlertid kun skader av laveste alvorlighetsgrad og som bare krevde behandlingstiltak, og ikke skader som for eksempel bidro til forlenget sykehusopphold, eller mer alvorlige konsekvenser.

Tilpassingene til Pasientsikkerhetskampanjen har sannsynligvis vært overflødige

MANGLENDE ERFARING? I 2017 ble den danske studien publisert. Den vitenskapelige artikkelen beskriver at GTT-teamets kompetanse var basert på erfaring med å identifisere skader som bidro til at pasienter døde. Det står ikke at GTT-teamet hadde erfaring med å bruke GTT-metoden til å identifisere skader av øvrige alvorlighetsgrader, i tråd med GTT-metodens standard.

Det er derfor ikke mulig å vite om GTT-teamet var opplært til, eller hadde erfaring med, å utføre metoden på standardisert måte, før teamet begynte å bruke GTT-metoden i studien.

METODE OG PRAKSIS. Hvis det var sånn at GTT-teamet i den danske studien ikke hadde gjennomgått standardisert opplæring for å identifisere skader av alle alvorlighetsgrader og kun hadde erfaring med å finne skader som bidro til død, er det ikke rart at GTT teamet var dårligere til å finne de minst alvorlige skadene i starten, og at teamet ble bedre til dette etter hvert.

GTT-metoden forutsetter teoretisk innføring og trening på minst fem øvelsesjournaler, og øvelse på ytterligere 40 journaler, før man begynner å måle. Slik har praksis vært i Norge siden undersøkelsens oppstart.

UDOKUMENTERT. Artikkelen om den danske studien konkluderer slik: «The very experienced GTT team could not reproduce harm rates found in earlier reviews. We conclude that GTT in its present form is not a reliable measure of harm rate over time».

Artikkelen dokumenterer ikke at GTT-teamet i studien hadde opplæring svarende til metodens standard. Det er derfor tvilsomt at funnet i den danske studien er gyldige for andre enn det ene GTT-teamet som studien omhandler. Tilpassinger som Pasientsikkerhetskampanjen har gjort for å ta hensyn til funnet, har sannsynligvis derfor vært overflødige.

Interessekonflikter: Artikkelforfatteren er også seniorrådgiver i Helsedirektoratet i 20 prosents stilling, der hun har designet den nasjonale undersøkelsen av pasientskade i alle helseforetak basert på aggregerte data fra hvert helseforetak. Hun er videre ansvarlig for å lære opp medlemmer i alle GTT-team og rådgiver for vedlikehold og videreutvikling av hvordan metoden brukes i Norge.

Øvrig referanse: Klassifisering fra indeksen for National Coordinating Council for Medication Error Reporting and Prevention for kategorisering av pasientskade (NCC MERP).

Dagens Medisin 16/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS