Hva har pandemien lært oss?

Hvor godt forberedt var vi på å stå i en langvarig krise vi ikke kjente endepunktet på – og hvor står vi i dag?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Cecilie Daae

Kronikk: Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord
Anita Schumacher, administrerende direktør i UNN

ETTER EVALUERING av noen måneder i koronaberedskap deler Helse Nord RHF og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) våre erfaringer. Hver for oss har vi evaluert måten vi har jobbet på de første månedene etter at covid-19-pandemien ble en realitet.

Vi sitter igjen med mange nyttige bevaringspunkter, men også en del forbedringspunkter. Kort oppsummert viser evalueringene samlet noen tydelige erfaringer på fem områder:

  • Det er viktig å være godt forberedt før en krise, å ha beredskapsplaner som er øvd på.
  • Det er sentralt å få på plass en beredskapsorganisasjon tidlig.
  • Det å sikre felles situasjonsforståelse, informasjonsdeling, samordning og koordinering er avgjørende for å unngå for mange feiltrinn i starten.
  • Det må erkjennes at en slik beredskapssituasjon påvirker hele organisasjonen, også utenfor beredskapsledelsen, for å få effekt av tiltak så raskt som mulig.
  • De ansatte er organisasjonens viktigste, utøvende ressurs. Ansatte må få god og oppdatert informasjon, og en krise krever ekstra ivaretakelse av medarbeiderne. Dette for å gi befolkning, pasienter og pårørende så god helsetjeneste som mulig, også i en pandemisituasjon.

ANNERLEDES PRIORITERING. Sykehusene har vært nødt til å prioritere annerledes under koronapandemien, samt å innføre nye rutiner og arbeidsmåter. UNN har derfor gjennom en intern evaluering rettet mot egne medarbeidere, og en undersøkelse blant pasienter, høstet kunnskap om hva som er gjort bra og hva som må forbedres.

Anita Schumacher

Mange utsatte operasjoner, polikliniske konsultasjoner og andre planlagte pasientkontakter har berørt våre pasienter. Brukere, pasienter og pårørende har delt sine erfaringer gjennom en spørreundersøkelse som, kort oppsummert, viser at de som har vært innenfor veggene til UNN, har følt seg trygge og vel ivaretatt, mens de som har stått «utenfor», deriblant fått utsatt sin behandling, har opplevd det mindre trygt.

FORBEDRINGER. Fire av fem UNN-ansatte var berørt av endringer som ble gjennomført i forbindelse med gul beredskap.

I en medarbeiderundersøkelse angir syv av ti at en rekke av endringene betraktes som forbedringer. Dette gjelder endringer innen smittevern og renhold, bruk av ny teknologi og fornyet maskinpark, effektive møter og økt gjennomføringskraft, hjemmekontor og bedre fysisk arbeidsmiljø, riktig prioritering av pasienter, bedre samarbeid på tvers og mer teamarbeid samt effektiv opplæring og simulering.

KREVENDE KRYSSPRESS. Men undersøkelsen viser også at mange ansatte ved UNN har stått i et krevende krysspress som er utfordrende over tid. En av tre ansatte mener at arbeidsmiljøet er forverret i perioden. Det har vært stor arbeidsbelastning og store endringer for mange, krevende og annerledes ledelse, bekymring for tilsidesatte pasienter og pårørende og utrygghet for egen kompetanse ved endrede arbeidsoppgaver.

Behovet for at vi må lære oss å leve med usikkerhet og sjonglering mellom beredskap og normal drift, er aktualisert

Samtidig sier mange at de har hatt en situasjonsbetinget følelse av å være i samme båt.

OPPDATERT PLANVERK. Å være forberedt, betyr å ha et oppdatert planverk, klargjøre roller og ansvar, fullmakter og arbeidsoppgaver. Evalueringen i Helse Nord RHF viser at regionale og interne beredskapsplaner må oppdateres, spesielt med tanke på en langvarig beredskapssituasjon. Øvelser og kompetanseheving er heller ikke gjennomført i tilstrekkelig grad.

Bevaringspunkter er at vi raskt identifiserte kritiske innsatsområder som det å sikre nok opplært personell, innkjøp av smittevernutstyr som respiratorer og dialysemaskiner for å sikre tilstrekkelig intensivkapasitet, og annet avgjørende utstyr for å håndtere covid-19-pasienter regionalt i Helse Nord. Og ikke minst, det å etablere et samarbeid i foretaksgruppen om intensivbehandling.

EFFEKTIVT LAGSPILL. Helse Nord RHF fikk raskt opp en fast møtestruktur med relevante aktører som helseforetakene våre inkludert Helse Nord IKT og Sykehusapotek Nord, fylkesmennene og Forsvaret. Det gode interregionale samarbeidet mellom RHF-ene, og samspillet opp mot nasjonale myndigheter og departement, må også fremheves. Det å stå i langvarig beredskap er i høyeste grad et lagspill.

Det er særdeles viktig å ivareta de ansatte i en slik situasjon. Folk ønsker å bidra, og de er engasjert i å hjelpe til med å løse krisen. Ledere må være tett på, tilgjengelige, og på ulike måter se og oppmuntre sine medarbeidere, spesielt i en krevende beredskapssituasjon.

SJONGLERING. Vi må være forberedt på å oppskalere covid-19-funksjonene på kort varsel. Balansekunsten mellom beredskap, ø-hjelp og planlagt aktivitet, omtales som «den nye normalen» og anslås for en varighet på minst ett år til.

Behovet for at vi må lære oss å leve med usikkerhet og sjonglering mellom beredskap og normal drift, er med denne pandemien mer aktualisert. Kanskje vil videre evalueringer vise at dette ikke handler om helseberedskap knyttet til covid-19, men om et behov for en generell økt beredskap for å kunne møte også andre krevende utfordringer.

EVALUERING GJØR MESTER. Organisasjonene må ta vare på, og forsterke, de forbedringer som er gjort. Eksempelvis er økt bruk av teknologi og videokonsultasjoner en klar forbedring, også for pasientene. Vi skal også følge opp påviste forbedringspunkter som sikrer at sykehusene og foretakene blir robuste og bærekraftige i møtet med nye pandemibølger, eller andre større kriser.

Det heter seg at «øvelse gjør mester», og evalueringer er viktige på veien mot bedre mestring.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 15/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS