Hvordan følges ansatte opp under kriser?

I en tid hvor alle sykehusdirektører snakker mye om digitalisering: Burde det være interesse for enkle støttesystemer som kan bidra til at ledere og ansatte mestrer vedvarende arbeidsbelastninger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Stein Knardahl

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Stein Knardahl, professor emeritus, dr.med. og forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)

KRISER MEDFØRER alltid stort arbeidspress. Lange arbeidstider, høy arbeidsintensitet og utilstrekkelig restitusjon utfordrer psykologiske og fysiologiske systemer for adaptasjon og øker risiko for helseproblemer og feil eller ulykker.

Også spesifikke arbeidsfaktorer har betydning for å opprettholde helse, arbeidsevne og motivasjon.

SANNTIDSINFORMASJON. Når kriser varer lenge – med vedvarende stort arbeidspress – er det kritisk for virksomheten å opprettholde funksjon, helse, arbeidsevne og motivasjon hos personalet.

Under kriser, og under perioder med stort arbeidspress, må ledelsen prioritere å opprettholde ansattes motivasjon og arbeidsevne.

Dette forutsetter at ledere har pålitelig og oppdatert informasjon om arbeidssituasjonen og ansattes utfordringer, det vil si en tilnærmet sanntidsinformasjon. Da kan de reagere tidlig, og iverksette tiltak og prioritere ressurser, for å hjelpe ansatte med å håndtere arbeidskravene.

TILSTANDSMÅLING. Hvordan kan man følge opp ansattes situasjon i sanntid? Kontinuerlig monitering av enkeltindividets problemer er neppe mulig og utfordrer personvernet.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har utviklet et enkelt system for ukentlig tilstandsmåling og automatisk rapport til ledere og tillitsvalgte. Ved ukeslutt – hver fredag – mottar ansatte en sms med lenke til 15 spørsmål om arbeidssituasjonen, søvn og velvære som besvares via smarttelefon. Det tar to–fire minutter å besvare spørsmålene.

Hvordan står det til med sykehuslederes kunnskap om humankapital – og interesse for betydningen av motivasjon og helse?

Svarene bearbeides og resultatene for hver enhet sendes automatisk til rette vedkommende i løpet helgen. Personvern ivaretas ved at systemet rapporterer tilstand i enheten på en slik måte at enkeltindividene ikke kan identifiseres.

Teknologiene er i prinsippet enkle. Brukbarheten og nytteverdien avgjøres av at spørsmålene som stilles, er riktige og viktige og at resultatene som beregnes og rapporteres, gir informasjonen som kan brukes til beslutninger om tiltak.

FORSKNINGSMULIGHET. Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale kunnskapsorganet på arbeidsmiljø- og –helseområdet. Stami har høy internasjonal kompetanse om psykologiske faktorers betydning for helse og arbeidsevne – instituttet har levert seks doktorgrader om emnet. Vi har også kompetanse om sikkerhet og «human factors in sustained operations». Spørsmålene vi har valgt, er basert på internasjonal forskning om arbeid og helse.

Vi mener derfor at vi har et verktøy som dekker et behov for tett oppfølging av ansatte under perioder med vedvarende høyt arbeidspress. Vi har ikke funnet noe tilsvarende system.

Stami tilbød verktøyet gratis til to sykehus under covid-19–pandemien. Instituttet utfører ikke oppdragsforskning eller konsulentoppgaver, og samarbeid med virksomhetene innebærer at vi kan forske på data som samles inn med systemet.

NEGATIV RESPONS. Ett av sykehusene svarte slik på henvendelsen: «Dette kan være interessant, men vi har allerede to prosjekter som er ganske like som dette i regi av ---.» og «--- klinikk er ikke interessert i et nytt (3.) forskningsprosjekt».

Det er grunn til å undre seg over om sykehuset tok seg tid til å realitetsbehandle innholdet i tilbudet om verktøy for å håndtere vedvarende høyt arbeidspress? Eller betraktet de dette som enda en søknad om forskning?

Representanter for Yngre legers forening (Ylf) ved et av sykehusene svarte at «… dette er et etterlengtet, og veldig velkomment, initiativ».

Et annet sykehus har ikke besvart henvendelsen.

LEDERFORSTÅELSE? Mange ansatte hadde (for) stor arbeidsbelastning under covid-19-pandemien, som jo var utgangspunktet for hele prosjektideen og begrunnelsen for å utarbeide systemet. Selvsagt skal all unødvendig og irrelevant aktivitet elimineres for å spare de ansatte.

Men det synes underlig at de to sykehusene virker lite interessert i å sette seg inn i et tilbud om et støttesystem, og at en leder avfeier det som enda et forskningsprosjekt uten å ha forstått hva det innebærer. Kan det tenkes at sykehusledere har liten interesse for hva som har betydning for motivasjon og helse? Er det mulig at ledere i sykehus har lite kompetanse om «human factors» og human kapital? Eller det en kultur for at utfordrende arbeidskrav omregnes til lønn uten diskusjon om ansattes helse, funksjonsevne og sikkerhet?

HJELP TIL MESTRING. Det har vært uenighet om legers arbeidstider under sykehusvakter er forsvarlige i lang tid. Det meste av forskningen om arbeidstider i sykehus har dreid seg om skiftordninger, vaktlengde, behandlingssvikt og komplikasjoner.

Tidligere forskning har begrenset overføringsverdi til arbeidsforholdene under kriser som varer over uker med vedvarende arbeidspress og usikkerhet, slik som for eksempel covid-19.

I en tid hvor alle sykehusdirektører snakker mye om digitalisering: Burde det være interesse for enkle støttesystemer som kan bidra til at ledere og ansatte mestrer vedvarende arbeidsbelastninger.


Dagens Medisin 14/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS