Brystkreft: Kortere levetid for unge med lav utdanning

Innlegg: Cassie Trewin-Nybråten, epidemiolog og statistiker ved Kreftregisteret
Bjørn Heine Strand, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet
Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret. 

VI VISER TIL Per-Henrik Zahls innlegg med overskriften «Misvisende forskning om overlevelse av brystkreft og utdanning». 

I flere tiår hadde kvinner med høy utdanning både høyest forekomst og dødelighet av brystkreft. En av grunnene var, som Zahl skriver, at kvinner med høy utdanning hadde færre barn og høyere alder ved første fødsel enn kvinner med lav utdanning. Men trenden for brystkreftdødelighet endret seg ved tusenårsskiftet.

Blant kvinner under screeningalder, altså kvinner under 50 år, hadde høyt utdannede kvinner etter tusenårsskiftet lavest brystkreftdødelighet. Dette publiserte vi for tre år siden (Trewin et al 2017).

OVERLEVELSE. Så var spørsmålet om hvorvidt bedring i dødelighet hos høyt utdannede skyldes at de fikk sin svulst detektert tidligere, og at tidligere behandling er mer effektiv? Noe av svaret totalt sett var ja; det var flere høyt utdannede med små svulster (Trewin et al 2020).

Men, vi var ikke overbevist om at tidlig diagnostikk var hele forklaringen på reduksjonen i brystkreftdødelighet hos høyt utdannede. Derfor undersøkte vi stadium-spesifikk overlevelse over tid, det vil si at vi sammenlignet pasienter med samme sykdomsutbredelse ved diagnose. Flere andre norske studier har nemlig funnet at sosioøkonomisk status spiller inn på behandlingsvalg, for eksempel for lungekreft (Nilsen et al 2015). Kunne det være tilsvarende sosioøkonomiske forskjeller for brystkreft? 

Vi fant at overlevelsen for pasienter med lokalisert kreft, altså gruppen som inkluderer kvinner med små svulster oppdaget ved MR eller mammografi, var like høy i alle utdanningsgrupper.

Derimot fant vi at overlevelse fra avansert brystkreft har bedret seg over tid kun for kvinner med høy utdanning (Trewin et al 2020).

HVORFOR? Er det slik som Zahl kanskje foreslår, at kvinner med høy utdanning gradvis over tid har fått en grundigere diagnose, og at man er mer tilbøyelig til å finne små metastaser hos kvinner med høy utdanning?  Slik at disse kvinnene får leve lenger med sin diagnose avansert brystkreft (lead time bias)? Utredes altså kvinner med høy utdanning grundigere for sin brystkreft?  Vi tror det er mulig, men usannsynlig.

Eller er det andre faktorer som gjør at brystkreftpasienter med spredning lever lenger hvis de har høy utdanning? Tar de en mer aktiv rolle i behandlingen? Tar de ikke et nei i Beslutningsforum som en endelig avgjørelse, og kanskje selv finner frem til pågående kliniske studier med nye medikamenter?  Får de i større grad neoadjuvant behandling? Eller har høyt utdannede kvinner færre risikofaktorer for dårlig prognose, med lavere andel av røykere og mindre overvekt?

VI BØR FINNE SVARET. Vi vet ikke, men vi tror vi må se nærmere på hele diagnose- og behandlingsforløpet hos kvinner med lav utdanning.

Så i stedet for å krangle om statistiske metoder, burde vi heller fokusere på å finne svar på hvorfor unge kvinner med lav utdanning dør av brystkreft i større grad enn kvinner med høy utdanning.

Ingen oppgitte interessekonflikter